Kjemikalier med kreftfremkallende, arvestoffskadelige og/eller reproduksjonsskadelige egenskaper (CMR)

Myndighetene har i mange år hatt fokus på å redusere bruken av stoffer med kreftfremkallende, arvestoffskadelige og/eller reproduksjonsskadelige egenskaper (CMR-stoffer). Reguleringer i form av forbud, klassifisering, merkeplikt og substitusjonsplikt har vært viktige virkemidler for å oppnå dette. Kurvene kan tilsynelatende tyde på at den positive trenden vi så i fjor med nedgang i bruken av kjemikalier med CMR-stoffer har snudd. Økningen er likevel ikke en reell økning i bruken av kjemikalier med CMR-egenskaper, men hovedsakelig et resultat av at vi har fått bedre kunnskap og dermed endret klassifisering av noen kjente kjemikalier. Kontinuerlig fokus på reguleringer og substitusjon er en forutsetning for å fortsette den positive utviklingen vi så frem til 2009.

Fakta om risikosetninger som uttrykker CMR-egenskaper


Kreftfare (C):
R40 Mulig fare for kreft
R45 Kan forårsake kreft
R49 Kan forårsake kreft ved innånding

Mulighet for arvestoffskade (M):
R46 Kan forårsake arvelige skader
R68 Mulig fare for varig helseskade

Reproduksjonsskade (R):
R60 Kan skade forplantningsevnen
R61 Kan gi fosterskader
R62 Mulig fare for skade på forplantningsevnen
R63 Mulig fare for fosterskader

Kjemikalier med CMR-egenskaper skal i liten grad være tilgjengelige for forbrukere da de ikke har så gode forutsetninger for å beskytte seg mot helseskade som yrkesmessige brukere. Det er blant annet ikke lov å selge kjemikalier som er meget giftige (faresymbol T+) eller giftige (faresymbol T) til private forbrukere.

For forhandlere er det derfor viktig å være spesielt oppmerksom på de giftige kjemikaliene. 

Hva viser tallene?

Den norske produksjonen av kjemikalier merket med CMR-egenskaper domineres av produksjon av råolje/gass på norsk sokkel og videreforedling av petroleumsproduktene til brensel og drivstoff. Dette fordi mange petroleumsstoffer i seg selv har CMR-egenskaper. For at dette ikke skal skjule andre data er mengden og antall kjemiske produkter relatert til petroleumsvirksomhet og drivstoff derfor tatt ut fra den videre statistikken.

Antall og mengde kjemikalier merket med CMR-egenskaper øker i 2010. Økningen skyldes hovedsakelig at vi har fått mer kunnskap om stoffers egenskaper og på grunn av dette endret klassifiseringen for flere stoffer. Det er altså ikke flere kjemikalier med CMR-egenskaper eller større mengder av kjemikalier med slike egenskaper på markedet. Ny klassifisering er gjennomført t i EUs forordning om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Denne forordningen er ikke implementert i Norge enda, men mange kjemikalie produsenter/importører merker allerede iht. CLP.

Det var i 2010 en stor økning i mengdekjemikalier med CMR-egenskaper både til privat og industriell bruk, se Figur 3-1 og Figur 3-2.  CMR-kjemikaliene til privat bruk er blant annet fugemidler, malingsfjerner inkludert lynol (30 %), frostvæske (25 %), maling (10 %), rengjøring/polermidler (10 %) og biocider (5 %). Yrkesmessige brukere kommer også i kontakt med disse og flere andre kjemikalier med CMR-stoffer.

Når det gjelder økningen i kjemikalier med CMR-egenskaper til privat bruk skyldes dette at noen typer fugemidler har blitt merket med (mulig fare for kreft (R40) på grunn av innhold av isocyanater. Dette er et resultat av den endringen i CLP som var gjeldende i EU fra og med 1. desember 2010. For kjemikalier til industriell bruk skyldes den store økningen primært økt bruk av råvare.

Figur 3-1: Kjemikalier med CMR merking til forbruker (råolje/gass og brensel/drivstoff er ikke med).

Figur 3-2: Kjemikalier med CMR-merking til industri (råolje/gass og brensel/drivstoff inkl. tilsetningsstoffer er ikke med).

Økningen for kjemikalier som er merket med CMR egenskaper i 2010 er hovedsakelig en økning i kjemikalier merket med "Mulig fare for kreft" (R40) som vist i Figur 3-3.,

Figur 3-3: Antall kjemikalier i Norge merket mht. kreftfremkallende, arvestoffskadelige og/eller reproduksjonsskadelige egenskaper fordelt på risikosetningene.

Les mer

Mer informasjon finner du blant annet på: