Vi gjennomfører fortløpende kontroller av produkter og kjemikalier på det norske markedet.Foto: John Petter Reinerten.

Resultater fra Miljødirektoratet og fylkesmannens forurensningstilsyn i 2017

Miljødirektoratet og fylkesmannen gjennomførte 1229 tilsyn av industrivirksomheter, importører, forhandlere og kommunale virksomheter i 2017. Vi fant brudd på regelverket hos 68 prosent av de kontrollerte virksomhetene. Ved 10 prosent av virksomhetene avdekket vi alvorlige brudd.

Risikobasert tilsyn

Miljømyndighetene gjennomfører et risikobasert tilsyn.

Det vil si at vi konsentrerer oss om områder der påvirkning eller risiko for påvirkning av miljøet er størst, og der det er stor risiko for brudd på miljøregelverket.

I 2017 var andelen uanmeldte kontroller 28 prosent.

Miljødirektoratet og miljøvernavdelingene hos fylkesmennene kontrollerer at industrivirksomheter, importører, forhandlere og kommuner oppfyller kravene i forurensningsloven, produktkontrolloven, naturmangfoldloven og klimakvoteloven.

Landbasert industri må bli bedre til å overholde miljøkrav

En stor del av tilsynsaktiviteten skjer i landbasert industri og ved avfallsvirksomheter. Her er både Miljødirektoratet og fylkesmannen myndighet. I 2017 gjennomførte vi 750 tilsyn av landbasert industri.

Miljømyndighetene gjennomfører inspeksjoner (endagstilsyn og kortere flerdagstilsyn) og revisjoner (flerdagstilsyn) – også landsdekkende og regionale tilsynsaksjoner – for å kontrollere overholdelsen av regelverket i ulike virksomheter og bransjer. Aksjonsformen gir oss god oversikt over bransjenes miljøutfordringer og bidrar til likebehandling av aktørene.

I 2017 hadde Miljødirektoratet flere aksjoner rettet mot aluminiumverk, tanklagring av farlige kjemikalier, manganverk og behandlingsanlegg for farlig avfall. Fylkesmannen og Miljødirektoratet gjennomførte tilsynsaksjoner av akvakulturnæringen, asfaltverk og store samferdselsutbyggingsprosjekter. I tillegg ble det ført tilsyn med kommunenes myndighetsutøvelse på området forsøpling.

I 2017 avdekket vi flest brudd knyttet til virksomhetenes styring av aktiviteter og system for internkontroll. I dette ligger blant annet om og hvordan virksomhetene har risikovurdert sine aktiviteter, hvordan de kan dokumentere at de driver innenfor krav i regelverket, og at de har etablerte rutiner og prosedyrer for de viktigste aktiviteter som har eller kan ha betydning for miljøforholdene.

Dette gjelder for eksempel at de har kontroll og oversikt over sine utslipp, tanklagring og håndtering av kjemikalier og avfall.

Det ble avdekket brudd på miljøregelverket ved 75 prosent av tilsynene i landbasert industri. Ved 8 prosent av tilsynene ble bruddene ansett å være så alvorlige at vi vurderte ulike reaksjoner og spesiell oppfølging av virksomheten.

Dette er på samme nivå som i 2016 da 7 prosent av bruddene ble ansett som alvorlige. De fleste alvorlige bruddene var knyttet til mangelfulle risikovurderinger og for dårlig avfallshåndtering.

Våre erfaringer er at mange av bruddene kunne ha vært unngått dersom virksomhetene hadde hatt mer kunnskap om regelverket og ledelsen hadde hatt disse forholdene regelmessig på dagsorden.

Mange brudd hos petroleumsindustrien

Miljødirektoratet utførte 17 tilsyn med petroleumsindustrien i 2017. Det ble avdekket brudd på regelverket ved samtlige tilsyn. Ved ett av tilsynene ble det avdekket alvorlig brudd.

Temaene for tilsynene var blant annet kontroll av kjøleanlegg med flurholdige gasser, utslippskontroll, avfallshåndtering, kjemikaliestyring og beredskap mot akutt forurensning. Ved tre av tilsynene var klimakvoter tema.

For andre år på rad har vi kontrollert hvordan offshorebransjen etterlever kravene som gjelder fluorholdige gasser (f-gasser). Vi har kontrollert kjøle-, varme og ventilasjonsanlegg som ofte inneholder fluorholdige gasser som er sterke klimagasser.

Miljødirektoratet er skuffet over at vi fortsatt finner mangler på oppfølgingen av dette regelverket hos flere operatører. Ved ett av tilsynene ble det konstatert at det hadde blitt påfylt gass som er ulovlig å etterfylle, noe vi ser alvorlig på.

Miljøregelverket for offshorebransjen er komplekst. Med delt organisasjon på land og offshore, kan det være utfordrende for bransjen å følge opp alle kravene. Miljødirektoratet mener likevel at operatørene må ha større oppmerksomhet på at miljøregelverket etterleves. Miljødirektoratet vil derfor fortsette med den høye innsatsen mot denne bransjen fremover.

Importørene kjenner ikke godt nok til produktene sine

Miljødirektoratet kontrollerer importører og forhandlere av faste bearbeidede produkter og virksomheter som produserer eller importerer kjemikalier til Norge. Det er viktig for å sikre at produkter ikke inneholder forbudte stoffer som kan være farlig for helsen til forbrukerne eller innebærer fare for miljøskade.

I tillegg er det viktig med tilstrekkelig informasjon til forbrukerne slik at farlige stoffer ikke havner på avveier når produktene blir avfall.

Vi gjennomfører fortløpende kontroller av produkter og kjemikalier på det norske markedet. Hele forsyningskjeden fra produsent, importør til forhandlere, må regne med kontroll. I 2017 kontrollerte Miljødirektoratet 700 produkter gjennom 141 kontroller, hvorav det ble oppdaget 103 forbudte produkter. På kjemikalieområdet kontrollerte vi nesten 9000 kjemikalier fordelt på 211 kontroller, og fant 43 forbudte kjemikalier.

I tillegg kontrollerte vi om virksomhetene har prosedyrer (internkontroll) for å sikre at de overholder regelverket. Fortsatt er det slik at mange virksomheter ikke har tilstrekkelig kunnskap om regelverket og tilfredsstillende rutiner for å sikre overholdelse av kravene. Manglende kunnskap og rutiner øker sannsynligheten for å plassere ulovlige produkter og kjemikalier på markedet.

Miljødirektoratet er bekymret over at importørene i så liten grad har kunnskap om kjemikaliene som er benyttet i produksjonen av produktene. Våre kontroller i 2017 avdekket flere tilfeller av forbudte produkter på det norske markedet. Manglende kunnskap om produktene og regelverket øker sannsynligheten for at ulovlige produkter kommer ut i markedet.

Kunnskapsplikten er nedfelt i produktkontrolloven og gjelder alle typer produkter som importeres og omsettes. Det er den som plasserer produktet på den norske markedet som har ansvaret for at regelverket blir overholdt.

Manglende kjennskap om regulerte arter og organismer

Miljødirektoratet fører tilsyn med handel og utsetting av regulerte arter og organismer etter naturmangfoldloven og genteknologiloven.

Importører av tømmer og treprodukter fra utenfor Europa skal ha et system for å kunne oppdage om tømmer i treprodukter kan være knyttet til ulovlig hogst. Er det tilfelle, kan ikke produktet omsettes på det norske markedet.

I 2017 fikk 120 importører av tømmer og treprodukter fra utenfor Europa tilsendt informasjonsbrev om kravene i regelverket fra Miljødirektoratet. Dette ble fulgt opp med inspeksjoner hos 11 av disse importørene. 9 av 11 importører manglet helt eller delvis system for dette, noe som øker sannsynligheten for at ulovlige produkter kan komme ut i markedet.

Miljødirektoratet har også ført tilsyn med hagesentre, virksomheter som importerer og omsetter genmodifisert petunia og skog- og juletreprodusenter som har tillatelse til utsetting av utenlandske treslag. Det ble avdekket flere brudd på regelverket, blant annet manglet produsenter av utenlandske treslag skriftlige rutiner for å sikrer at de overholder vilkårene i tillatelser og forskrift.

Strenge ved alvorlige brudd

Alle virksomhetene der vi avdekker brudd på miljøregelverket blir fulgt opp for å sikre at feil og mangler blir rettet opp.

Der vi avdekker særlig alvorlige brudd på regelverket, vil normalt følge opp med nytt tilsyn for å kontrollere at forholdet er rettet opp. I slike tilfeller vil vi også varsle tvangsmulkt for å sikre at forholdet rettes opp. 

Vi vurderer også alltid politianmeldelse og bruk av andre virkemidler når vi avdekker alvorlige brudd på regelverket. I 2017 avdekket vi alvorlige brudd på regelverket i 117 av de 1229 virksomhetene vi førte tilsyn med.

Tvangsmulkt er et godt virkemiddel for å få virksomhetene selv til å rette opp. Ved varslinger om mulig tvangsmulkt, vil nesten alle virksomheter følge opp pliktene innen fristen. Det er bare i svært få tilfeller at tvangsmulkten blir vedtatt eller inndrevet. 

I 2017 varslet vi 163 virksomheter om tvangsmulkt, vedtok 12 og inndrev kun 3. Dette viser at tvangsmulkt er et effektivt virkemiddel for å få virksomhetene til å følge miljøregelverket.

De mest alvorlige tilfellene blir anmeldt til politiet. Det er et viktig allmennpreventivt signal til samfunnet og virksomhetene at alvorlige brudd på miljøregelverket blir møtt med strenge reaksjoner. Vi opplever generelt å ha stor gjennomslagskraft overfor politiet når vi anmelder ulovlige forhold.

Miljødirektoratet anmeldte i 2017 eier og tidligere eier av skipet "Harrier" for forsøk på ulovlig eksport av kassert skip.

Tema