Veitrafikk er den største kilden til lokal luftforurensning. Foto: Bård Øyvind Bredesen/ Naturarkivet

Kulde og tørt vær kan gi helseskadelig luft

Kalde vinterdager er ofte forbundet med høye nivåer av luftforurensning som er skadelig for helsa, men tørt vær, uavhengig av temperatur, kan også by på utfordringer. Flere byer har for høye nivåer av luftforurensning året rundt, og langvarig eksponering kan føre til utvikling av sykdom i befolkningen. 

Forskriften angir maksimalnivåer

I forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet står det hvor mye luftforurensning som tillates i utendørsluft.

Forskriften inneholder grenseverdier for en rekke forurensninger. 

Fra 1.januar 2016 ble grenseverdiene for svevestøv skjerpet, og disse er strengere enn minstekravene i EUs luftkvalitetsdirektiv.

Det er nivåene av svevestøv og nitrogendioksid (NO2) som, særlig i byområder, er for høye i forhold til grenseverdiene. Overskridelsene skjer som regel langs de mest trafikkerte veiene. 

NO2 er først og fremst et storbyproblem, mens brudd på grenseverdier for svevestøv kan forekomme også i mindre byer.

Myndighetene har satt minimumskrav til kvaliteten på utendørs luft for å fremme menneskers helse, men disse minimumskravene, eller grenseverdiene, overskrides jevnlig i flere norske byer. 

Kommunene og eierne av anlegg som forurenser har ansvaret for å sikre god luftkvalitet. Miljødirektoratet kan stille krav til hvordan kommunene kartlegger luftkvaliteten og utreder tiltak.

I Norge er det i hovedsak svevestøv (partikler, PM10 og PM2,5) og nitrogendioksid (NO2) som forringer den lokale luftkvaliteten i områder der mange mennesker bor.

Svevestøv og veitrafikk

Veitrafikk er den største kilden til grovt svevestøv (PM10) på grunn av slitasje av dekk og asfalt. Spesielt fører bruk av piggdekk til dannelse av svevestøv. 

Flere kommuner, blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Randaberg, og Sandnes har derfor vedtatt mål om at 90 prosent av bilene skal kjøre med piggfrie dekk. 

For å nå målet er det blant annet innført piggdekkgebyr i flere av kommunene. For å redusere konsentrasjonene av svevestøv ytterligere er vasking og feiing av vei samt miljøfartsgrense og trafikkreduksjon effektive tiltak. 

Eksospartikler, særlig fra dieselbiler, bidrar også noe til konsentrasjonene av svevestøv.

Svevestøv og vedfyring

I tillegg til veitrafikk er vedfyring en viktig kilde til fint svevestøv (de minste partiklene, PM2,5) i vinterhalvåret.

Bruk av tørr ved, god trekk og jevn ovnsbelastning reduserer utslippene fra hver enkelt av oss.

I tillegg til god fyringsteknikk vil utskiftning av gamle vedovner med rentbrennende ovner gi vesentlig mindre utslipp. Og nye ovner bruker langt mindre ved for å gi samme varme.

Det er også mulig å redusere utslippene av svevestøv, og øke energieffektiviteten til gamle ovner ved å montere såkalte etterbrennere.

Nitrogendioksid

Hovedkilden til utslipp av nitrogendioksid (NO2) er veitrafikk. NO2 slippes blant annet ut fra biler med forbrenningsmotorer. 

Nivåene av NO2 i uteluft varierer betydelig i løpet av dagen, ved ulike årstider, år og steder. Gjennomsnittsnivåene ligger rundt 40 mikrogram per kubikkmeter (årsmiddel) i de største byene i Norge, mens timesverdiene kan være betraktelig høyere i byområder på vinteren. 

Konsentrasjonene av NO2 er ikke redusert de siste årene. Dette skyldes at antallet dieselbiler har økt, og at utslippet også fra nyere diesel personbiler har vist seg å være høyere enn forventet.

Målinger viser at det også gjelder nye dieselbiler med Euro VI-teknologi, som i utgangspunktet skal redusere NOx-utslipp. Dette skyldes trolig at bilprodusentene har tilpasset rensesystemene til bestemte kjøretøytester, sånn at systemene ikke fungerer like godt ved kjøring i reell trafikk.

Målinger viser at utslippene fra de nyeste lastebilene og bussene (med Euro VI teknologi) er blitt vesentlig lavere enn tidligere. Ettersom kjøretøyparken fornyes og en større andel av bilparken blir elektrisk vil nivåene av NO2 trolig gå ned. Likevel vil det være nødvendig å redusere trafikkmengden for at konsentrasjonen av NO2 skal reduseres tilstrekkelig både på kort og lang sikt

Kulde og tørt vær

På kalde vinterdager med lite vind kan kald luft bli liggende stille ved bakken, mens varmere luft legger seg over som et lokk. Dette kalles inversjonseffekten. Når luften står stille kan konsentrasjonen av luftforurensning, spesielt NO2 fra trafikk og svevestøv (PM2.5) fra vedfyring, bli høy.

På tørre dager med lite nedbør, fra høstens fremspring til vårens slutt, kan oppvirvling av veistøv føre til høye konsentrasjoner av svevestøv (PM10) i områder med mye trafikk.

Påvirker befolkningens helse

For høye konsentrasjoner av svevestøv og NO2 kan være helseskadelig for alle mennesker, men barn, eldre og folk med luftveisproblemer er spesielt sårbare. 

Dårlig luftkvalitet kan forverre sykdommer som astma, KOLS og hjerte- og karlidelser. Det er funnet sammenhenger mellom langvarig eksponering for høye nivåer av luftforurensning og utvikling av sykdommer som lungekreft. 

I tillegg til effekter på luftveier og hjerte-karsystemet har nyere forskning vist effekter på blant annet nervesystemet, fosterutvikling og stoffskifteforstyrrelser. 

Luftforurensning er en av de viktigste enkeltstående miljøårsakene til uønskede helseeffekter og for tidlig død i verden. I Europa antar det europeiske miljøbyrået (EEA) at dårlig luftkvalitet førte til at over 400 000 mennesker døde for tidlig i 2014.

I 2015 døde 1450 mennesker for tidlig på grunn av luftforurensing i Norge, ifølge anslag fra Folkehelseinstituttet (FHI)

I Norge har vi egne helsebaserte kriterier for luftkvalitet. Når forurensningsnivåene holdes under anbefalt nivå i luftkvalitetskriteriene vil de aller fleste være beskyttet mot uønskede helseeffekter.

Hvordan er luftkvaliteten?

Nettstedet luftkvalitet.info viser hvordan luftkvaliteten var for én time siden ved målestasjonene i flere norske byer. 

Kvaliteten på luften illustreres ved hjelp av fargekoder, hvor grønn er lite, oransje er moderat, rød er høy og lilla er svært høy konsentrasjon av luftforurensning. Fargen til målestasjonen med dårligst luftkvalitet den siste timen i hver by vises på forsiden til luftkvalitet.info.

På nettstedet presenteres også lokale luftkvalitetsvarsler for de nærmeste dagene og en historisk oversikt over luftkvaliteten. 

Det pågår et arbeid for å modernisere varslingen av luftkvalitet og gjøre informasjon og data om luftkvalitet mer tilgjengelig for publikum. På nettsidene til nasjonalt beregningsverktøy for luftkvalitet finner du mer informasjon om luftkvalitet i norske byer, blant annet hvor forurensningen lokalt kommer fra. 

Nye, landsdekkende løsninger med informasjon og varsling av luftkvalitet vil tidligst være på plass vinteren 2018/19.

 

 

Kommune og forurenser har ansvaret

Den som eier anlegg som forurenser har et selvstendig ansvar for å redusere utslippene. Statens vegvesen er ansvarlig for statlige veier, kommunen for kommunale veier og fylkeskommunen foreksempel. Forurenser skal iverksette tiltak slik at minimumskravene til lokal luftkvalitet (grenseverdiene) overholdes, og dekke kostnadene knyttet til gjennomføringen av tiltakene. 

Kommunen er forurensningsmyndighet og har plikt til å ha oversikt over forurensningssituasjonen i sin kommune. Kommunene skal sørge for at lufta måles, der det er krav om dette.

Hvis luftkvaliteten er nær grenseverdiene skal kommunen utrede tiltak som kan forbedre den lokale lufta. Tiltakene skal iverksettes for å unngå overskridelser både på kort og lang sikt. Innbyggerne i kommunen skal bli informert om luftkvaliteten.

Langsiktig planlegging og strakstiltak 

Forbedring av luftkvaliteten krever tiltak både på kort og lang sikt. Det er mest effektivt, og minst kostbart å iverksette langsiktige tiltak for å oppnå bedre byluft.

Langsiktige tiltak reduserer den gjennomsnittlige årlige konsentrasjonen (årsmiddel) av forurensning som befolkningen blir utsatt for, og reduserer antall hendelser der strakstiltak er nødvendig. 

Et eksempel på langsiktige tiltak er: areal- og transportplanlegging som gir folk i byene bedre tilgang til kollektivtransport og sykkel- og gangstier. I 2012 kom staten med retningslinjer for hvordan kommunen kan sikre tilfredsstillende luftkvalitet når de planlegger hvor folk skal bo og oppholde seg.  

Andre eksempler er å skifte ut byenes busspark slik at det er mindre utslippsintensive busser på veiene.

I tillegg kan kommunen redusere antallet parkeringsplasser og på den måten få færre biler i sentrumsområdene. Det er også viktig å stimulere bilistene til å bruke piggfrie dekk.

Ved episoder med høy luftforurensning er det nødvendig å innføre tiltak som har umiddelbar effekt på luftkvaliteten. Eksempler på slike tiltak er feiing og vasking av veiene for å redusere svevestøvnivåene, midlertidig høyere takster i bomringen for å redusere den generelle luftforurensningen og midlertidig dieselbil-forbud.