Fjæra, grisetang. Foto: Erling Svensen

Kartlegging av marine naturtyper

Det er et stadig økende aktivitetspress på våre kyst- og havområder. For å kunne forvalte naturmangfold og ressurser i hav og kyst må vi vite hva vi har og hvordan tilstanden er. Som på land er miljøtilstanden og verdien på det biologiske mangfoldet viktig for et bærekraftig ressursuttak og arealforvaltning.

Nasjonal kartlegging

Miljødirektoratet finansierer, i samarbeid med Fiskeridirektoratet, en nasjonal kartlegging av viktige marine naturtyper og nøkkelområder for arter. Kartleggingen gjelder hele kysten og startet i 2007. Den forventes sluttført i 2018. Kartleggingen foregår nå i de to siste fylkene Møre- og Romsdal og Finnmark. Utførende institusjoner er Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning og Norges geologiske undersøkelser.

Hovedfokus er lagt på naturtypene tareskog, skjellsand, israndavsetninger, bløtbunnsområder, ålegrasenger og på nøkkelområder for spesielle arter og bestander: østersforekomster, større kamskjellforekomster og gytefelt for kysttorsk.

Kartleggingen er særlig viktig for kommunene. Ålegrasenger er eksempelvis av stor betydning som leve- og oppvekstområde for fisk og andre dyr, mens bløtbunnsområder er svært viktige beiteområder for fugl. Beliggenhet og egenskaper gjør imidlertid begge disse naturtypene attraktive for utfyllinger, småbåthavner og vegbygging, og de kan lett bygges ned "bit for bit" med de konsekvenser det har miljøet.

Planlegging ut i fra kunnskap og lett tilgjengelige data

Funnene blir verdsatt som svært viktig (nasjonalt viktige forekomster), regionalt viktig og lokalt viktig. I det det nasjonale prosjektet er det fokus på de to første.

At kartleggingen er gjort nasjonalt sikrer at kartleggingen metodisk er lik i alle kommuner og at resultater er kompatible og sammenlignbare der alle data ligger ute på nett. Dataene kan hentes fra Naturbase og i Fiskeridirektoratets nettløsning Yggdrasil.

Programmet med stedfesting og faktakunnskap om viktige naturtyper har gitt bedre forutsetninger for å kunne ivareta disse verdiene. Det skjer også i praksis ute i kommunene og risikoen for at store miljøverdier forsvinner blir redusert. Dette ser vi saker knyttet til småbåthavner, utfylling og mudring.

Videre kartlegging av kysten vil derfor være av stor betydning – både for og vern og en ellers bærekraftig bruk av kysten.

Prosjektet har også bidratt til ny kunnskap:

  • Etter at man trodde ålegrasenger mest var et sørlig fenomen, har man nå kartlagt forekomster langs hele kysten.
  • Kamskjellområdene på Trøndelagskysten er av de største i hele Europa
  • Stortareskogene er kommet tilbake i Nord-Trøndelag og Helgelandskysten etter å ha vært nedbeitet av grønne kråkeboller i mange ti-år. Dette har stor betydning for en velfungerende kyst med oppvekst av fisk og fugl, og også for fisket.
  • Store forekomster nå av en annen art av tare; sukkertaren, i Nordland kan tyde på at også sukkertareskogene har vært nedbeitet av kråkeboller i samme perioden. Dette har ikke vært kjent.
  • Forekomst av rød kråkebolle i deler av de reetablerte områdene som nylig var nedbeitet av grønn kråkebolle, ser ut til å beiter ned stortarens påvekstorganismer (rødalger etc.). Uten påvekstorganismene er ikke økosystemet reetablert til opprinnelig status og forblir dermed mer artsfattig og får mindre betydning som oppvekstområde for fisk.

 

Tjenester og verktøy

Aktuelle tjenester/verktøy

    Relaterte lenker