Reke som sitter på risengrynkorall.

Mareano

Mareano kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder. Mareano er et fellesprosjekt finansiert av Klima- og miljødepartementet (KLD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

Abonnér på Mareano-nyheter

Du kan abonnere på nyheter fra Mareano ved å sende en e-post til: mareano@imr.no

De utøvende institusjonene for Mareano er Havforskningsinstituttet (HI), Statens Kartverk Sjø (SKSD) og Norges Geologiske Undersøkelse (NGU).

Kartleggingen fokuserer på fordeling av naturresurser, biologisk mangfold, dyresamfunnenes fysiske omgivelser, sårbare habitater, fiskerieffekter, sedimenttyper og organiske miljøgifter. Kartleggingen skal blant annet legge grunnlag for råd om forvaltning av biologisk mangfold og sårbare habitater til norske faglige og politiske myndigheter. Mareano ledes av en styringsgruppe med representanter fra NFD, KLD, Samferdselsdepartementet og OED. Miljødirektoratet leder programgruppen som har deltakere fra flere andre institusjoner.

Arbeidsmåter

Mareano gir et unikt bilde av det biologiske mangfoldet ved å bruke ulike innsamlingsredskap som sikrer god dokumentasjon av alle bunntyper. 

Slik foregår kartleggingen i Mareano:

  1. Sjøkartverket leverer detaljerte kart over bunntopografi basert på målinger med flerstråleekkolodd for området som skal kartlegges. 
  2. NGU lager bunntypekart med utgangspunkt i tolking av akustisk signalstyrke fra multistråleekkolodd.
  3. Havforskningsinstituttet og NGU velger med dette som bakgrunn ut observasjonspunkter for dokumentasjon av sediment, bunnfauna og miljøgifter ved hjelp av video og prøvetaking.

Havbunnen på den norske kontinentalsokkelen er svært variert og stiller store tekniske krav til prøvetakingen. Bunntypene varierer sterkt, noen vanlige hovedtyper er:

  • bløt vannholdig mudder i sedimentasjonsbasseng
  • hardpakket leire med grus, steinblokker og hardpakket moreneleire
  • steinur
  • sand
  • grus
  • fjellgrunn

Med unntak av mudder, leire og sand uten store steiner er det vanskelig å ta bunnprøver i disse miljøene. Det er nødvendig å bruke videodokumentasjon, og en videorigg utviklet spesielt for Mareanos behov, er et viktig redskap i kartleggingen.

Stedvis kan dypet variere fra 200 til 2500 meter over korte avstander. Slike store topografiske endringer krever tette observasjoner og er derfor tidkrevende.

Stasjoner for prøvetaking og videoobservasjoner velges på bakgrunn av dybdekart produsert fra Sjøkartverkets målinger med multistråleekkolodd. Disse målingene gir svært detaljert informasjon om dybde og om havbunnens akustiske egenskaper, som gir indikasjoner på om bunnen består av fjell, sand, leire e.l. NGU lager bunntypeprediksjoner basert på dette.

Prioriterte områder

Stortingsmeldingene om forvaltningsplanen for våre havområder har klare føringer for hvilke områder som skal prioriteres. Bankområdene, eggakanten og andre produktive og viktige områder som polarfronten der kalde og varme vannmasser møtes, skal prioriteres. Resultatene foreligger på Mareanos nettsider.

Metoder

Dybdekartlegging med multistråleekkolodd

Dybdekartlegging med multistråleekkolodd foregår i regi av SKSD. Eksisterende multistråledata fra forskjellige kilder benyttes der disse allerede finnes. Detaljer om metoden finnes i den tekniske spesifikasjonen for dybdekartlegging.

Les mer om dybdekartlegging (se i menyen til høyre) og standarder for dybdekartlegging (se i høyremenyen).

Feltkartlegging av geologi og bunnfauna

Feltkartlegging av geologi og bunnfauna er basert på informasjon fra kartlegging med flerstråle-ekkolodd utført på forhånd av SKSD. Informasjon fra denne kartleggingen gir etter analyse detaljert kunnskap om bunntopografi og bunnsedimentenes hardhet. På denne bakgrunn velges det ut punkter (stasjoner / videotransekter) for datainnsamling av geologi og bunnfauna slik at ulike dybdesoner, bunnstrukturer og geografiske områder er representert.

Geologiske havbunnskart

Geologiske havbunnskart er basert på terrengdata og reflektivitetsdata fra multistråle-ekkolodd, seismiske profiler, bunnfoto og videotransekter, samt bunnprøver samlet inn med prøvetakingsredskaper (boxcorer, multicorer eller gravitasjonsprøvetaker). De ulike datasettene samtolkes og digitaliseres, og legges inn i en maringeologisk kartdatabase.

Video-transekter

Video-transekter brukes for dokumentasjon av geologi, større bunndyr og spor etter menneskelige aktiviteter. I felten skjer en grov analyse av geologi, større fauna, trålspor og søppel på havbunnen, med georeferert logging i database. Video-opptak analyseres på land for detaljert forekomst av fauna, sedimenttyper, bunnterreng og trålspor.

Naturtypekart

Naturtypekart produseres gjennom å relatere forekomst av bunndyr registrert på video til det fysiske bunnmiljø (dyp, sediment forhold og terreng) ved hjelp av multivariate statistiske metoder. De identifiserte sammenhengene mellom bunndyr og deres fysiske miljø danner grunnlaget for fastsettelse av naturtype, samt modellering av naturtyper kun basert på multistråle ekkolodding. Med GIS-analyseverktøy kan naturtyper på denne måten finnes ("predikeres") med relativt stor grad av sikkerhet.

Bunnsedimenter og miljøgifter

Bunnsedimenter og miljøgifter i bunnsedimentene samles inn ved hjelp av multicorer eller boxcorer, som trenger ned i bunnsedimentene slik at en ofte 10-30 cm lang sedimentkjerne samles inn. Prøvene snittes for hver cm og analyseres i laboratorium på land. Gjennom å analysere forekomst av miljøgifter i ulike dyp i disse kjerneprøvene får vi et historisk tilbakeblikk på forurensingssituasjonen.

Grabb, slede og bomtrål

Grabb, slede og bomtrål brukes for innsamling av bunndyr slik at biodiversitet kan måles og beregnes for bunndyrsamfunnene eller for deres hovedgrupper av organismer på ulike vertikale nivåer i og på bunnen (henholdsvis infauna, hyperbenthos og epifauna). Prøvene analyseres på land ved at bunndyrene identifiseres og telles. Dette gir også grunnlagsdata for beregning av produksjon og til identifisering av nøkkelarter. Også uidentifiserte arter observert på video kan identifiseres ved innsamlingen av organismer i disse redskapene.

Bomtrålen er 2 meter brei og trekkes langs bunnen i 5 minutter, mens sleden er 1,3 meter brei og trekkes langs bunnen i 15 minutter. Hvert redskap samler inn ulike deler av bunnmiljøet. Mens sleden samler inn dyr som lever nede i bunnsedimentene, samler sleden inn dyr som lever fra sedimentoverflaten og noen titalls centimeter over bunnen.

Box-corer: Dekker 0,1 m2. Gir informasjon om partikkelsammensetning av sedimentet og organisk materiale tilgjengelig som føde for bunndyr. 

Grabb: Grabbprøvene dokumenterer mengdesammensetningen av makro-organismer som lever inne i sedimentene (større enn 1 mm).

Epibentisk slede: Dekker 300-400 m2. Dokumenterer forekomst og sammensetning av krepsdyr-faunaen (hyperbenthos) som lever i den øverste delen av sedimentet eller svømmer rett over bunnen (reker, mysider, amfipoder med mer).

Bomtrål: Dekker 500-800 m2. Dokumenterer forekomst av makro- og megafauna, spesielt større dyr som lever i den øvre delen eller oppå sedimentet.

Multicorer med opp til 9 kjerneprøver brukes til å studere innhold av miljøgifter nedover i sedimentet. 

Det er ikke tilfeldig hvilken rekkefølge redskapene brukes i. Først settes videoriggen ut, for å sikre dokumentasjon av havbunnen uten påvirkning av egen prøvetaking,  og for å identifisere steder hvor følsomme redskap (boxcorer, grabb, og epibenthisk slede) ikke kan brukes. 

Deretter tas det prøver på egnet sted langs videotrasektet med grabb, multicorer, og boxcorer. Til slutt trekkes bomtrål og epibenthisk slede langs samme linje som videotransektet.

Alle deler av dyrelivet påbunnen samles inn

Alle deler av dyresamfunnet på bunnen blir kartlagt ved at bomtrålen samler inn sedimentoverflaten og noen få centimeter nede i sedimentene. I tillegg samler bomtrålen inn dyr som er større enn 5 mm slik at videoobservasjoner ofte kan bekreftes ved hjelp av dette materialet. 

En av fordelene ved bruk av slede og bomtrål er at disse redskapene samler inn et forholdsvis stort areal. 

Grabben har den fordelen at den er meget kvantitativ, det vil si at den gir en ganske nøyaktig mål på antall dyr, ulike arter og vekt på de dyr som finnes i bunnsedimentene.

Til sammen bidrar dette materialet til å gi karakteristiske informasjoner om ulike definerte naturtyper. Men også verdifulle resultater knyttet til den fremtidige klimautviklingen finnes i dette materialet, og en rekke nye arter både for områdene vi kartlegger og for vitenskapen er funnet. 

Mareano-web

Mareano er tilgjengelig på internett gjennom Mareano-web.

Relaterte lenker