Villrein. Foto: Per Jordhøy

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt

Overvåkingen av hjortevilt gir informasjon om utviklingen i avskytning, bestandskondisjon, tetthet og bestandsstruktur i norske hjorteviltbestander.

FAKTA


Mål: Programmet skal fungere som et økologisk varslingssystem som kan gi grunnlag for å vurdere utviklingen i ville bestander av elg, hjort og villrein og deres livsmiljø.

Oppstart: 1991

Budsjett/tildeling 2012: 4 millioner

Utføres av: Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Analyser og rapportering: Årlige resultater rapporteres og publiseres gjennom hjorteviltregisteret. Skriftlige status-- og sluttrapporter.

Overvåkingsområder: Overvåkingen gjennomføres i 19 overvåkingsregioner, fordelt på 7 for elg, 5 for hjort og 7 for villrein. Ett av villreinområdene ligger på Svalbard.

Metoder: Data på kjønn, alder, slaktevekt og reproduksjon samles fra dyr skutt under jakta i overvåkingsregionene. I tillegg gjennomføres det kalv- og strukturtellinger i villreinområdene.. "Sett elg- og sett hjort-data" registreres i henholdsvis elg- og hjorteovervåkingsområdene.

 

Status

  • Overvåkingsprogrammet for hjortevilt ble startet i 1991. Da ble det felt 51 902 elg, hjort og villrein i Norge. Til sammenligning ble det i jaktåret 2011/2012 skutt 80 975 dyr.
  • Utviklingen i hjorteviltbestandene fra 1991–2011 er oppsummert i den siste rapporten fra overvåkingsprosjektet. Se lenke nederst på siden.
  • I løpet av perioden 1991-2011 har antall felte hjort økt, antall felte villrein har sunket, mens avskytning av elg har holdt seg relativt stabil.
  • I jaktåret 2011/2012 var det for første gang på lenge en nedgang i antall skutte hjort i alle de dominerende hjortefylkene unntatt Hordaland.
  • I 2011/2012 ble et lavere antall hjortevilt registrert påkjørt av bil og tog enn foregående år. Nedgangen skyldes redusert påkjørsel på vei.
  • Data på slaktevekt og alder fra 2011 er tilgjengelig i hjorteviltregisteret Se lenke i høyre meny.

Viktige viltressurser

Hjortevilt utnyttes av jegere og jaktrettshavere til rekreasjon og økonomisk inntjening. Etter flere tiår med bestandsvekst er jakttilbudet av hjortevilt nå høyere enn noen gang før. Samtidig medfører de høye bestandstetthetene økt konkurranse om matressursene, redusert bestandskondisjon og produktivitet, og økende samfunnskostnader i form av trafikkulykker og beiteskader på skog og innmark.

Ved å overvåke et utvalg av representative bestander får vi informasjon om

  • utviklingen i avskytning
  • bestandskondisjon
  • tetthet og bestandsstruktur i norske hjorteviltbestander

I tillegg inkluderer vi i økende grad informasjon om utviklingen i beiteressurser, beitetrykk og omfanget av beiteskader i skog. Vi lærer mer om årsakene til den utviklingen ved aktiv bruk av dette materialet. Det bidrar til en mer presis forvaltning av disse artene.

Siste publikasjoner

 Solberg, E. J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C. M., Holmstrøm, F.,  Solem, M. I., Eriksen, R., & Astrup, R. 2010. Hjortevilt 1991-2011 – Oppsummeringsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport 885. 160 sider. (NINA)