Morten Helberg (UiO) prøvetar gråmåke på Aker brygge. Foto: Norith Eckbo, Miljødirektoratet

Miljøgifter i en urban fjord

Hvordan påvirker byens befolkning fjorden og hvor blir miljøgiftene av?

Om programmet

Mål: Kartlegge nivåer av miljøgifter i næringsnettet i en urban fjord og spore forurensningskilder

Oppstart: 2013

Tildeling 2016: 3 mill NOK

Utføres av: Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Parametere: Metaller (arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), sink (Zn), sølv (Ag)), organiske miljøgifter (PCB, PFAS, triklosan/triklokarban bromerte flammehemmere, bisfenoler, oktyl- og nonylfenoler, UV-kjemikalier, DDT, fosfororganiske flammehemmere, klorerte parafiner, siloksaner og stabile isotoper av nitrogen og karbon.

Frekvens: Prøvetaking, analyser og rapportering hvert år

Overvåkingsområde: Indre Oslofjord

Metoder: Miljøgiftanalyser av krill, børstemark, blåskjell, reker, sild, torsk og gråmåke. I tillegg inkluderer programmet miljøgiftanalyser i sediment, overvann og utslipp fra renseanlegg

Norske fjorder bukter seg innover landet og knytter innlandet til kysten. Det er også i de kystnære områdene de fleste av oss bor. I vår urbane hverdag bruker vi produkter som inneholder stoffer som er uønsket i miljøet. Disse stoffene kan ende opp i fjorden bant annet via vannrenseanlegg, avfallsdeponi og avrenning fra vei og faste flater.

Hva skjer når de havner i fjorden, og hva er de største kildene til denne forurensningen?

I dette programmet skal Indre Oslofjord undersøkes for både kilder til miljøgifter og hvordan miljøgifter oppfører seg i næringskjeden. Oslo brukes som modell for andre fjorder i Norge med lignende påvirkning.

Programmet skal også se på om stoffene hoper seg opp i den marine næringskjeden og i gråmåke. I tillegg skal det tas prøver av overvann, avrenning og fra renseanlegg.

Resultatene skal brukes i nasjonal og internasjonal regulering av miljøgifter, kildesporing, i tiltak mot utslipp, og i artsforvaltningen.

Status

1. I 2013 ble det funnet flere miljøgifter i måkeegg, blant annet bisfenol A og oktylfenol. Nivåene er høyere enn det vi har funnet i sjøfuglundersøkelser andre steder i landet.

2. Tidligere var brannskum den største kilden til PFOS-utslipp i Norge. Selv om dette ble forbudt i 2007, finner vi stoffet i relativt store konsentrasjoner i gråmåke.

3. Næringskjeden som ble benyttet i 2013 viste seg å ikke kunne detektere opphopning av miljøgifter.

4. En ny og forbedret næringskjede ble inkludert i programmet fra 2015. Denne næringskjeden ser ut til å kunne detektere opphoping av miljøgifter.

Siste publikasjoner: