Moseprogrammet

En av årsakene til forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i norsk natur er langtransporterte tilførsler via luftstrømmer. Mose brukes som en prøvetaker for nedfall av tungmetaller og organiske miljøgifter.

Mose har ikke røtter og tar opp all næring fra lufta. Det har vist seg at dette gjør dem vel egnet til å studere nedfall av forurensning fra lufta. Konsentrasjon av tungmetaller og organiske miljøgifter i mose i Norge bestemmes i stor grad av utslipp i andre land. Dette gjør den til en god indikator på utviklingen i tilførslene via luftstrømmer.

Landsomfattende undersøkelser

Siden 1977 har det vært gjennomført undersøkelser av tungmetaller i mose over hele landet, og undersøkelsen har vært gjentatt hvert 5 år fra 1985. Vi har dermed fått et godt bilde over tilførsler av tungmetaller over tid og den geografiske fordelingen av nedfallet.

I 2010 ble analysen utvidet til å inkludere utvalgte persistente organiske miljøgifter fra 20 lokaliteter, og dette vil også bli utført i 2015. Nedfallet av både metaller og persistente miljøgifter er størst i et ca. 150 km bredt belte fra svenskegrensen til Sogn- og Fjordane.

Analyseprogrammet

Analyseprogrammet omfatter ti metaller: arsen, kadmium, krom, kobber, jern, kvikksølv, nikkel, bly, sink og vanadium. Den landsomfattende undersøkelsen har omfattet ca. 470 prøvepunkter fordelt over hele landet, men er for 2015 redusert til 229 prøvepunkter.

Undersøkelsene er basert på analyser av etasjemose (Hylocomium splendens). Moser mangler rotsystem, og tar opp næring fra luft og nedbør via bladene. Moser har dessuten evne til å binde mange tungmetaller ganske sterkt, og vil derfor akkumulere disse stoffene.

Analyseprogrammet skal også inneholde persistente organiske miljøgifter blant annet bromerte flammehemmere, PCB, perfluorerte stoffer og klorparafiner. Etasjemose er velegnet til denne undersøkelsen fordi den finnes de fleste steder i Norge. Dessuten vokser etasjemose med en "etasje" hvert år, og det er lett å identifisere tilveksten pr år.

Kvantifisering av nedfallet

I utgangspunktet gir metoden en relativ fordeling av nedfallet på geografisk basis, og ikke nøyaktige tall for størrelsen av nedfallet. Ved å kalibrere konsentrasjoner av tungmetaller i moser med konsentrasjonene i nedbørsprøver er det mulig å regne om data fra denne typen moseundersøkelser til tall som viser nedfall pr areal og tidsenhet for flere av de viktigste tungmetallene.

Samarbeid med andre land

Flere europeiske land har deltatt i undersøkelsene gjennom Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger. I 1995, 2000 og 2005 deltok mer enn 20 land i Europa i disse undersøkelsene.