Overvåking av havforsuring i norske havområder har pågått siden 2010. Sammenlikning av overvåkningsdata med data fra tidligere forskningstokt, viser at det pågår en forsuring av norske havområder. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no

Havforsuringsovervåking

Hva skjer med havet når det tar opp mer CO2?

Om programmet

Mål: Undersøke status når det gjelder pH og karbonsystem i norske havområder, få mer kunnskap om naturlige svingninger og geografiske forskjeller, og finne ut hvor fort forsuringen skjer.

Oppstart: 2010

Tildeling 2016: 3,250 mill NOK

Utføres av: Havforskningsinstituttet (HI), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Uni Research

Parametere: pH, uorganisk karbon, alkalinitet, oppløst CO2, næringssalter, temperatur, saltholdighet.

Frekvens: Prøvetaking av hele vannsøylen 1 gang pr år og overflaten 4 ganger pr år. Månedlig prøvetaking på kyststasjon. Kontinuerlige målinger på enkelte stasjoner. Rapportering hvert år.

Overvåkingsområde: Alle norske havområder og på kyststasjon i Lofoten.

Metoder: Faste tokt med prøvetaking av hele vannsøylen eller bare i overflaten. I tillegg gjøres kontinuerlige CO2-målinger i havoverflate og atmosfære.

Havforsuring skyldes økt CO2-innhold i atmosfæren. Mye av de menneskeskapte CO2-utslippene har blitt tatt opp av havet. Dette har dempet den globale oppvarmingen, men ulempen er at opptaket gjør sjøvannet surere. Dette kan gi store konsekvenser for livet i havet. Siden den industrielle revolusjonen startet har havoverflaten blitt ca 30 prosent surere, og forsuringen går stadig raskere.

Overvåking av havforsuring har pågått siden 2010 og gir oversikt over hvor fort norske havområder forsures på grunn av menneskeskapte CO2-utslipp.

Når havet blir surere blir mindre kalk tilgjengelig. Dette gir problemer for dyr og planter som er avhengige av kalk for å bygge skall eller skjelett. Mangel på kalk gjør at skjelett og skall kan svekkes. I verste fall kan noen arter dø ut. Både planktonarter, reker, hummer, skjell, sjøstjerner og koraller er utsatt.

Fordi vi vet for lite om hvilke organismer som er mest sårbare for forsuring, har vi foreløpig ikke startet med å overvåke biologiske effekter av forsuring. Men det pågår nå et arbeid for å finne fram til hvilke organismer det er lurt å overvåke for å følge med på biologiske effekter. Dagens overvåkning kan hjelpe oss å finne ut hvor det er størst risiko for at det oppstår effekter, og hvor vi bør overvåke effekter i fremtiden.

Status

  1. Det er stor naturlig variasjon i pH og CO2-innhold i havet blant annet på grunn av svingninger i blant annet biologisk aktivitet. Når det er nok sollys bruker for eksempel marint planteplankton CO2 til fotosyntesen, og pH i vannet stiger.
  2. Det er også store geografiske ulikheter som skyldes ulik temperatur og saltholdighet i vannet.
  3. På grunn av den store variasjonen i pH og CO2-innhold i vannet i ulike områder, er det foreløpig vanskelig å si hvor fort forsuringen skjer.
  4. Sammenlikning av overvåkningsdata med data fra tidligere forskningstokt viser likevel at det pågår en forsuring av norske havområder, og i enkelte deler av Norskehavet går utviklingen fortere enn gjennomsnittlig utvikling globalt.
  5. Overvåkningen må pågå lenger for å finne ut hvor fort utviklingen går i alle norske havområder.