Dam og fisketrapp i Kvinavassdraget.

Påvirkning av vann og vassdrag

Omfanget av aktiviteter som påvirker vassdrag og innsjøer øker. Inngrep og regulering, sur nedbør, miljøgifter, utslipp av næringsstoffer, fremmede arter og klimaendringer er alle faktorer som påvirker elver og innsjøer. Her kan du lese mer om dette.

En foreløpig vurdering av 16 000 norske elver, bekker, vann og innsjøer viser at over halvparten trolig vil tilfredsstille kravet i vannforskriften om god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Men i hver fjerde vannforekomst i Norge må det sannsynligvis settes inn tiltak for å oppnå god tilstand.

En tredjedel av vannarealene er påvirket av regulering

Vassdragsreguleringer er inngrepet som berører vannarealene våre mest. Rundt en tredjedel er påvirket av vannkraftutbygging. 70 prosent av de største vassdragene i Norge er regulert. Ni av verdens 20 høyeste fossefall ligger i Norge og sju av dem er berørt av kraftutbygging.

Sur nedbør

Sur nedbør skaper problemer for fisk, vegetasjon og bunndyr. Mer enn 15 000 fiskebestander er utdødd eller er påvirket av sur nedbør. 25 laksestammer er tapt på grunn av forsuring, og minst 20 andre er påvirket. Store områder, spesielt i Sør-Norge, er fortsatt utsatt for sur nedbør og det er nødvendig med omfattende kalking for å motvirke skadene.

Halvparten av de store elvedeltaene er berørt av inngrep

Områdene ved utløpet av elver og vassdrag er viktige for mange fugle-, dyre- og plantearter. Slike elvedelta er attraktive for oppdyrking, veibygging eller industrietablering. Halvparten av de 290 største elvedeltaene i Norge er middels eller sterkt berørt av inngrep.

Fremmede arter en trussel

Fremmede organismer som etablerer seg i vassdragene, kan gi store negative konsekvenser. Gjennom å spre sykdommer og parasitter kan de bidra til å utrydde andre arter. Fremmede arter kan gi de hjemmehørende artene sterk konkurranse om maten eller selv bli mat for innførte organismer.

Registrering av påvirkninger på vannmiljøet i 2012

Alle som bruker og påvirker vann må jobbe sammen for å ta vare på og forbedre våre fjorder, vassdrag, og grunnvannsforekomster, og unngå at nye miljøproblemer oppstår. Når vi nå er i gang med en helsesjekk av alt vannet i Norge, skal alle påvirkninger som kan ha uønsket effekt på vannmiljøet kartlegges.

Informasjon og data skal innhentes fra lokalt nivå, og for vannområdene skal det lages en sammenstilling som så skal oppsummeres for hver vannregion. Det skal lages en oversikt over hvilke drivkrefter eller aktiviteter som forårsaker påvirkningen. Dette er viktig for å planlegge tiltak hos de som er ansvarlige (virksomheter og myndigheter). Slik får vi på plass en samlet oversikt over hvilke utfordringer vi må fokusere på for å unngå skade på vannmiljøet, og hvilke utfordringer vi skal prioritere for å nå målet om godt vannmiljø. 

Alle påvirkningene som anses å ha, eller kan komme til å ha effekt på vannmiljøet i en vannforekomst identifiseres og registreres i den kartbasert nettsiden Vann-Nett (se lenke i høyremenyen). Her kan alle som er interessert få en oversikt over hvilke påvirkninger som er registrert i den enkelte vannforekomst.

Det er også mulig å få en sammenstilling av data i en kommune, et fylke, et vannområde eller en vannregion. Vi vil få en nasjonal sammenstilling av disse resultatene ved utgangen av 2012. Ikke overraskende ser vi at tendensen er at vannmiljøet er generelt dårligst på Øst- og Sørlandet der befolkningstettheten er høyest, mens forholdene er bedre i Midt- og Nord-Norge. Det er viktig at de samlede påvirkningene på lang sikt ikke blir større enn at økosystemene bevarer sin naturlige dynamikk.

Hvordan vil vannmiljøet se ut i fremtiden?

I 2012 skal det også gjøres en vurdering av om de registrerte påvirkningene vil bli mindre eller øke i tiden fremover. Vil vannet påvirkes som følge av endringer i samfunnsutviklingen? Basert på registrete data gjør man en vurdering av hvor sannsynlig det er at vi vil ha god tilstand i vannet i fremtiden.

Vannforskriften kaller dette for risikovurdering. Er det sannsynlig at vannforekomsten ikke kommer til å nå målet om godt vannmiljø i løpet av de neste 6 år, settes vannforekomsten i kategorien ”risiko for å ikke nå miljømålet”. Da er det opp til kommunene og etatene som forvalter vannet å sette inn miløtiltak for å avbøte denne utviklingen.

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

I dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål  beskrives vannmiljøtilstanden, påvirkningene og deres effekt. Dette dokumentet sendes på en seks måneders høring andre halvdel 2012. Følg med på Vannportalen (lenke i høyremenyen). 

Dokumentet vil gi en oversikt over:

  • hva som er de viktigste utfordringene for vannmiljøet i vannområdene og i hele vannregionen
  • hva som er de største påvirkningene på vannmiljøet i vannområdene og i hele vannregionen
  • hvilke vannforekomster som sannsynligvis ikke vil få god tilstand i løpet av planperioden med mindre det settes inn avbøtende tiltak
  • hvilke tema og områder knyttet til vannmiljøet som bør prioritere å jobbe med i tiden fremover