Om arbeidet med marint vern

Kategorien marine verneområder ble innført med naturmangfoldloven i 2009. Denne vernekategorien (§ 39 i naturmangfoldloven) kan kun brukes i sjø. Hvis det er snakk om å verne både land- og sjøarealer i et område, brukes andre kategorier som f.eks. nasjonalparker og naturreservater.

Et bredt sammensatt rådgivende utvalg har levert tilrådninger hvor det er anbefalt 36 områder langs kysten som i første omgang vurderes i arbeidet med marint vern.

Noen av områdene er vernet, mens det for andre områder pågår en planprosess. Status for arbeidet med områdene fremgår av kart.

Klima- og miljødepartementet gir oppdrag om hvilke av de anbefalte områdene det skal arbeides med, og arbeidet skjer i henhold til rundskriv T-2/15: Saksbehandling ved områdevern etter naturmangfoldloven. Det innebærer blant annet at fylkesmannen melder oppstart av arbeidet og utarbeider høringsutkast som sendes Miljødirektoratet for faglig gjennomgang. Fylkesmannen gjennomfører deretter høring av forslag om vern og gir en tilråding til Miljødirektoratet. På dette grunnlaget utarbeider direktoratet en tilråding som sendes til departementet. Vedtak skjer ved kongelig resolusjon.

Det er utarbeidet midlertidige retningslinjer for behandling av saker som kan berøre områder som er aktuelle for marint vern. Områder hvor det meldes oppstart av verneplanarbeidet, legges fortløpende inn i Naturbase, og for disse områdene gjelder i tillegg naturmangfoldloven § 44 (tiltak ved igangsatt saksbehandling).

Norske kyst- og havområder har stor variasjon av naturtyper og levesteder for arter. Faktorer som temperatur, saltholdighet, tilgang på lys, tidevannsforskjeller og bunntyper påvirker hva som finnes hvor. Floraen og faunaen langs kysten vår endrer seg i tillegg etter breddegrad og til dels lengdegrad, fra den ytre sokkelen, til innerst i fjordbunnen, og fra sjøkanten der tidevannet ebber og flør, til dype bassenger på sokkelen og i fjorder.

Eksempler på spesielle marine verneverdier er kaldtvannskorallrev, som finnes både inne i fjordene og ute på sokkelen. Røstrevet utenfor Nordland er verdens største kjente kaldtvannskorallrev (35 km langt og 3 km bredt), og i Skarnsundet i Trondheimsfjorden finnes det grunneste på 37 meters dybde. Korallrev er sammen med tareskoger blant de mest artsrike marine leveområdene.

De eksponerte og grunne hardbunnsområdene langs kysten av Midt-Norge, betraktes som verdens rikeste stortareområder. Fjorder er sjeldne på verdensbasis, men vi har mange i Norge. Sognefjorden er med en dybde på 1308 meter verdens dypeste fjord og samtidig den nest lengste; 205 km. Vi har også mange tidevannsstrømmer, og Saltstraumen ved Bodø regnes som verdens sterkeste.

Relaterte lenker