Om Láhko nasjonalpark

Nasjonalparken grenser mot Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Langvassdalen-Ruffedalen naturreservat. Den er dermed en del av ett av de største vernede områdene i Norge. Parken har mange spesielle økosystemer, for eksempel kalksjøer. Kalkspatmarmor er dominerende bergart i nasjonalparken og preger landskapet og floraen.

Naturopplevelser

Å vandre i Láhko er en opplevelse. Du finner spektakulær geologi overalt, fra små millimetertynne riller til store karstsprekker og sjakter. Elvene forsvinner ned i berggrunnen for så å dukke opp igjen et annet sted.

Láhko er godt tilrettelagt for friluftsliv. Det er gode fiskebestander i flere av vannene og både jakt og fiske er populære aktiviteter. Corbels canyon, med vannlåser, grotter og underjordiske elver, er spesielt interessant.

Hvor kan turen starte?

Parkeringsplassene ved Langvatnet og Namnlausvatnet er de to mest brukte utgangspunktene for turer. Terrenget her er enkelt å ferdes i og veien er kort inn til selve nasjonalparken.

Stiene er godt merket med Turistforeningens velkjente, rødmalte T. De krysser parken fra Langvatnet til Namnlausvatnet, og videre over til Gråtådalen.

Hytter

De lokale jeger- og fiskerforeningene har flere hytter til leie i og rundt parken. Turistforeningen har åpne hytter i Gråtådalen og ved Fellvatnet, like utenfor parken. Det er også en åpen gamme i Kvitsteindalen. De nordre og østre delene av Láhko uten  merking, for de som liker det best.

Vinter i parken

Om vinteren er området mindre tilgjengelig, fordi anleggsveiene inn mot nasjonalparken ikke brøytes. Láhko er likevel et populært område for isfiske eller for den som liker å gå gå ski. Nasjonalparken har skiløyper i flott og lett tilgjengelig terreng. Skisesongen varer til langt ut i mai.

Dyr og planter

Láhko nasjonalpark er et viktig leveområde for en rekke arter og flere av disse er ført opp på den norske rødlista over truede og sårbare arter.

Lom, andefugl, vadere, rovfugl og spurv er vanlige arter i parken. Vi finner i tillegg flere arter fra den norske rødlista over truede og sårbare arter, for eksempel fugleartene bergand, bergirisk, jaktfalk og storlom.
Rikt naturmangfold i og ved vann

Rikmyr dominerer i forsenkninger og på sletter langs elver og vann.

Flora

Floraen er veldig rik, med enkelte krevende og til dels sjeldne arter. Størstedelen av Láhko er høyfjell på kalkgrunn dominert av reinroseheier. Det er registrert godt over 200 plantearter, med fjellplanter og lavlandsplanter side om side. Flere er på den norske rødlista. Mest interessant er kanskje nordlig tinderublom og grønlandsstarr, som begge er internasjonalt sjeldne arter. Samtidig er parken et kjerneområde for kransalger, med kanadaglattkrans som den mest spesielle.

Fauna

De mange små og mellomstore vannene er beite- og/eller hekkeområder både for storlom og smålom. Noen av vannene er  rasteområder under høsttrekket for gjess, ender og vadere. Mange vadere, som heilo, sandlo og temmincksnipe, hekker i nasjonalparken. Lappspurven ser også ut til å trives godt. I gode smågnagerår er det høy aktivitet av rovfugler og ugler. Rypa trives også i nasjonalparken.

Insekts- og bunndyrfaunen er lite studert, men utmerker seg med et høyt artsmangfold både på land og i vann. Bare elgen er et fast innslag av de ville hjortedyrene. Det er også tamrein i området. Av våre store rovdyr kan du treffe på både gaupe og jerv. Det er lite skog innenfor nasjonalparken. Det eneste større skogsområdet er Fellvasskogen, hvor bjørk er det dominerende treslaget. Det er også innslag av rogn og selje. Denne skogen har vært hardt angrepet av bjørkemålere og er svært glissen med mye død ved.

Landskap

Láhko nasjonalpark er et alpint platå av kalkstein som former et større belte av bergarter. Vannet har løst opp berggrunnen og laget særegne geologiske fenomener.

Den sentrale delen av nasjonalparken er et fjellplatå som ligger omlag 600 meter over havet. Det er omkranset av større fjellmassiv og tinderekker. I nordvest er det innslag av dioritt og granitt. Bånd med glimmerskifer og glimmergneis finnes i hele området.

En fjellrekke på 1000-1300 moh. går fra nord til sør, og danner en markert vegg og yttergrense mot øst. Brearmene på Simlebreen er sentrale blikkfang. Mot sør kan vi se store deler av isbreen Svartisen.

Vann og vassdrag

Nasjonalparken er rik på vann og vassdrag. Fiskvatnet, Svalvatnet, og Seglvatnet er de mest sentrale vannene. Vassdragene er preget av berggrunnen. Elvene forsvinner ofte under overflaten i korte eller lengre strekninger, for så å dukke opp igjen.

I kalksjøene er det rik bunnvegetasjon med kalkkrevende kransalger som gir gode leveområder og næringsforhold for bunndyr og fisk.

Historie og kulturminner

Det er flere kulturminner innenfor nasjonalparken, både fra tidligere tiders jakt- og fangsttradisjoner, samisk bosetting og reindrift samt kulturminner fra nyere tid.

De registrerte kulturminnene er i hovedsak spor etter reindrift, for eksempel boplasser, flytteveier, reingjerder, teltplasser og ildsteder. Noen av de samiske kulturminnene antas å være eldre enn hundre år.

Det er ellers mange spor etter ferdsel og bruk av området knyttet til både næring og fritid. Utnytting av vassdragene rundt Láhko til kraftformål  har lang historie og du kan se spor etter anleggsdriften og aktiviteten i fjellet innenfor nasjonalparken.

I dag er Láhko en del av Saltfjellet reinbeitedistrikt. Nasjonalparken brukes bare i liten grad til reindrift. Området har også vært benyttet til husdyrbeite.

Relaterte lenker