Reisaelva med elvebåter. Foto: Kristin S. Karlsen

Om Reisa nasjonalpark

Den vanligste måte å ta seg inn til nasjonalparken på er med elvebåt fra Bilto/Saraelv. Vel inne finnes det gode muligheter for fjell-vandring med en del ubetjente hytter, og merkede stier som er en del av "Nordkalottruta".

I nedre del av Reisa-vassdraget kan du fiske laks, sjøørret og sjørøye.  Lenger opp kommer også abbor, lake, gjedde og sik inn. I tillegg er det gjedde i Ráisjávri. Det er også mulig å jakte i området. Husk fiskekort og jaktkort.

Landskap

Reisaelva har i løpet av årtusener skåret seg ned i fjellvidda og dannet den langstrakte Reisadalen.

Mektige fosser pryder dalsidene – Mollis er med sitt fall på 269 m særlig imponerende, og i den mektige Imofossen styrter to elver utfor loddrette granittvegger og møtes i et trangt elvegjel med tallrike jettegryter.

Nord for Imo stiger fjellsidene bratt opp og former dalen til en stor canyon.
I bergveggene langs Reisaelva kan du lese de siste 2 milliarder års geologiske historie. Nederst ligger grunnfjellet med granitt og gneis. Oppå et 200 m tykt glidelag av sand og leire (dividalsgruppen) ble ulike bergarter skjøvet på plass for 400 millioner år siden. Ved Avvekløfta kan en tydelig se skillet mellom grunnfjellet, dividalsgruppen og dekkbergartene. Videre innover vidda endrer landskapet karakter og går over i vidstrakte fjellheier og myrer.


Reisadalen med Reisaelva. Foto: Torbjørn Moen

Dyr, planter og fugler

Stor variasjon i berggrunn og landskap er med og danner grunnlaget for et mangfold av liv. Bratte klippevegger og vanskelig tilgjengelige skogsområder og fjellvidder gir rovfugl gode livsbetingelser.

Stor variasjon i berggrunn og landskap er med og danner grunnlaget for et mangfold av liv. Både plante- og fuglelivet er blant de mest artsrike i Nord-Norge med innslag av flere østlige og nordlige arter. I flomsonen langs elva står løvtrærne tett og danner en rik flommarksskog som frister med både villrips og åkerbær. I vierskogen lenger oppe i dalen er den vakre, blå lappflokken vanlig.


Ballblom. Foto: Kristin S. Karlsen

Variert nordnorsk dyreliv

Bratte klippevegger og vanskelig tilgjengelige skogsområder og fjellvidder gir rovfugl gode livsbetingelser. Fjellvåken er mest tallrik, men fjellvandrere med et våkent øye kan også oppdage kongeørn, tårnfalk og jaktfalk. I nasjonalparken og fjella omkring er det bestander av både jerv, gaupe og fjellrev.

Det samiske navnet Njállaávzi betyr fjellrevkløfta og vitner om at fjellreven må ha vært her lenge. I vinterhalvåret livnærer fjellreven seg i stor grad på rester etter jervens måltider, fortrinnsvis reinkjøtt. Det største av våre rovdyr, brunbjørnen, sees år om annet i nasjonalparken.

Historie

Reisadalen preges av tre ulike kulturer. Både reindriftens folk og den fastboende befolkningen, som er av samisk, kvensk (finsk) og norsk avstamming, har brukt området og er opphav til stedsnavn og kulturminner.

Bosettinga i Reisadalen kan føres tilbake minst til 1500-tallet, da samiske veidesamfunn holdt til her. På 1700-tallet kom det fast bosetting med finske innvandrere. Trolig var det disse som brakte den særegne elvebåten til dalen. Reisabåten var opprinnelig bygd som stakebåt, men er nå motordrevet.

Reisadalen og fjella omkring har fra gammelt av vært viktige områder for jakt, fangst og fiske. Her drives fremdeles snarefangst etter rype på gamlemåten. Furuskogen ble brukt til trevirke og tjærebrenning. Nesten alle gårdene i dalen hadde salg av tjære som ekstrainntekt, og produksjonen pågikk langt inn i vårt århundre. Det finnes ennå rester etter mange tjæremiler. I dag er nasjonalparken og områdene omkring vår-, sommer- og høstbeite for tamrein fra Kautokeino.

Reisadalen. Foto: Knut Nergård

Relaterte lenker