Lovverk og forskrifter

Her finner du en oversikt over lover og forskrifter som er relevant i forbindelse med et miljøtilpasset reiseliv. Du kan lese mer om de enkelte lovene under Regelverk i toppmenyen, eller ved å følge lenkene i høyremenyen.

Friluftsloven

Friuftsloven regulerer allmennhetens rett til ferdsel og opphold i utmark. Allemannsretten er nedfelt i friluftsloven. Næringsaktører innenfor reiselivsvirksomhet gjør i stor grad bruk av allemannsretten både ved markedsføringen av reiselivsprodukter og som en integrert del av selve produktet.

Loven omtaler og regulerer både uorganisert, organisert og kommersiell ferdsel. Den inneholder også blant annet bestemmelser om i hvilken grad grunneiere kan ta betalt for adgang til friluftsområder. Andre sentrale tema er kravet til god ferdselskultur og muligheten for å innføre reguleringer i mye brukte utfartsområder.

Miljødirektoratet kan gi tillatelse til visse tilretteleggingstiltak uten grunneierens samtykke jf. lovens § 35.

Motorferdselloven

Lov om motorferdsel i utmark gir bestemmelser om bruk av motordrevne fremkomstmidler på land, på vann og under landing med fly og helikopter. Loven har som utgangspunkt at kun nyttekjøring er tillatt. Unntaket er motorferdsel i fastsatte snøscooterløyper i Finnmark og Nord-Troms og særskilt opprettede isfiskeløyper i Nord-Norge og i noen kommuner i Sør-Norge.

Forskrift av 15. mai 1988 om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag regulerer ferdsel med blant annet bil, ATV, wiesel og snøcooter i utmark. Til enkelte nytteformål gis tillatelse direkte i lov eller forskrift, mens det for andre formål må søkes til kommunen.

Naturmangfoldloven

Gjennom opprettelse av verneområder kan vi sikre et representativt utvalg av norsk natur og beskytte truede arter og sårbare naturtyper. Samtidig vil verneområdene gi oss viktige rom for friluftsliv og naturopplevelse. De vanligste formene for områdevern er nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater, biotopvern og marint verneområde.

Naturmangfoldloven setter rettslige rammer for bruken av de forskjellige verneformene. Formålet med vernet, grad av urørthet, behovet for restriksjoner, brukerinteresser mv vil være avgjørende for valg av verneform. Ved vernevedtak blir det gitt forskrifter med vernebestemmelser og kart for det enkelte verneområde. Av Fjellteksten i (St. prp. nr. 65 (2002-2003) fremgår at det, innenfor rammen av verneforskriften, kan legges til rette for et miljøvennlig og bærekraftig reiseliv i et utvalg av nasjonalparkene.

Viltloven

Viltloven har som primær målsetting å forvalte naturens produktivitet og artsrikdom. Innenfor denne rammen er det gitt regler for jakt og fangst av vilt. Viltloven, med forskrifter, er et rammeverk for næringsaktører innenfor salg og formidling av jakt og fangst. Viltloven er en fullmaktslov. Forskriftene under viltloven inneholder bestemmelser om viktige tema som forvaltning av hjortevilt og bever, forvaltning av rovvilt og utøvelse av jakt og fangst.

Et gjennomgangstema ved all jakt og fangst er viktigheten av human jaktutøvelse. Dette er lovregulert i viltlovens § 19 samt et uttalt motiv bak flere bestemmelser i forskrift av 22. mars 2002 om utøvelse av jakt og fangst. 

Lakse- og innlandsfiskloven

Lakse- og innlandsfiskloven regulerer anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) og innlandsfisk. Med innlandsfisk menes all annen fisk i vassdrag enn anadrom laksefisk.

Fiske etter innlandsfisk og anadrom laksefisk er et viktig reiselivsprodukt. Fiske som friluftslivsutøvelse genererer store verdier for grunneiere, reiselivsoperatører og gir betydelige økonomiske ringvirkninger lokalt. Organisering av fiskerettighetene er en viktig faktor for et godt sluttprodukt. Der hvor grunneierne ikke er tilstrekkelig godt organisert, gir loven mulighet for tvungen organisering ved flertallsvedtak. Lovens § 18 bestemmer at barn under 16 år kan fiske gratis mellom 1. januar til og med 20. august. 

Fjelloven

Fjelloven gir regler for administrasjon og forvaltning av statsallmenninger. Med fjelloven som arbeidsredskap forvalter fjellstyrene jakt og fiskeressursen på statsallmenning på tilsvarende måte som en grunneier gjør det på privat grunn.

Loven gir rammer for hva fjellstyret kan bestemme. Rett til jakt og fiske på statsallmenning er knyttet til bosted. Den som bor i en kommune der allmenningen ligger har for enkelte typer ressursutnyttelse større rettigheter enn utenbygdsboende. Miljødirektoratet har forskrifter som blant annet inneholder regler om tilgjengelige korttyper og maksimalpriser ved salg av jakt- og fiskekort. 

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven er vår mest sentrale lov om arealdisponering. Loven består av to hovedelementer: arealplanlegging og byggesaksbehandling. Den nye plandelen i ny plan og bygningslov trådte i kraft 1. juli 2009, da utvidet loven sitt virkeområde til en nautisk mil utenfor grunnlinjene. Fra 1. januar 2014 har Kommunal- og moderniseringsdepartementet ansvaret både for lovens plan- og bygningsdel. Loven angir tillatt arealbruk, gir grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, og skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver.

Den nye lovens formålsbestemmelse presiserer at loven skal fremme ”bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner”. Planlegging og vedtak skal sikre ”åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter”. Det presiseres videre at det skal legges vekt på ”langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives”. Den nye loven legger også særlig vekt på hensynet til å sikre barn og unge gode oppvekstvilkår, samt sikre estetisk utforming av omgivelsene.