Foto: Asia green buildings

Eksempler på klimatilpasning og utslippskutt

FNs klimapanel slår fast at klimaendringene har påvirket natur og mennesker på alle kontinenter og i hav de siste tiårene. Temperaturen vil fortsette å stige. Selv med tilpasning vil risikoen for alvorlige og irreversible klimaendringer være høy mot slutten av århundret. Vi må kutte utslippene mye og raskt for å begrense risikoen i siste del av århundret til et nivå vi kan klare å tilpasse oss til. For å redusere risikoen vi allerede opplever og vil oppleve de nærmeste tiårene, er tilpasning viktigste løsning. Utslippskutt og tilpasning må gå hånd i hånd for å sikre gode, klimarobuste samfunn.

FNs klimapanel omtaler utslippskutt og tilpasning som komplementære strategier for å redusere klimarisiko. En helhetlig strategi for å redusere klimarisiko må også ta hensyn til at det kan knyttes positive eller negative tilleggseffekter til både klimatilpasningstiltak og utslippsreduserende tiltak.

Klimatilpasningstiltak

FNs klimapanel slår fast at alle sektorer og regioner har mulighet til å planlegge og gjennomføre tiltak for å tilpasse seg klimaendringene. God planlegging, fleksible løsninger og et langtidsperspektiv må til for å lykkes.

Klimaendringene rammer ulikt avhengig av hvor robust natur og mennesker er i utgangspunktet. Hvilke tiltak som er egnet, avhenger derfor av sted og kontekst. Panelet peker på at det å begrense tilpasningstiltak til mindre endringer i eksisterende systemer og strukturer framfor større omveltninger (transformasjon), kan gi økte kostnader og tap, og tapte muligheter. For eksempel kan vern av infrastruktur vise seg å bli dyrere enn å vurdere flytting eller bruk av økosystemtjenester.

Tilpasningsmuligheter omfatter tiltak knyttet til blant annet menneskelig forbedring i levestandard, fattigdomsreduksjon, sikring av levebrød, beredskapsplanlegging, økosystemforvaltning, arealplanlegging, strukturelle/fysiske, institusjonelle og sosiale endringer. Under finnes fire konkrete klimatilpasningstiltak hentet fra delrapport 2 fra FNs klimapanel og ett fra Norge.

Grønne tak

Tak som er helt eller delvis dekket med vegetasjon, kan blant annet hjelpe med å kjøle ned bygninger og takle store mengder nedbør som kommer med intense regnskyll. Grønne tak bedrer også luftkvaliteten og øker biodiversiteten. Byer er ofte mye var­mere enn landlige områder, blant annet fordi asfalt og betong lagrer mer varme. Grønne tak bidrar til å regulere temperaturen inne, slik at vi trenger mindre energi til kjøling og oppvarming.

Vern mot oversvømmelser

Større områder og flere mennesker i verden er i de siste tiårene blitt mer utsatt for oversvømmelser. Land som ligger lavt er spesielt utsatt. En måte å hindre oversvømmelser på er å la mer av områdene i nærheten av elver og kysten være urørt, slik at mer av vannet tas opp av den naturlige vegetasjonen. I Nederland finnes det også omfattende systemer med demninger og sanddyner som skal beskytte mot høyere havnivå og økt overvann etter kraftig nedbør.

Forsikret mot været

Afrika er et av de mest sårbare områdene for kli­maendringer, selv ved små økninger i temperaturen. Flere land har derfor utviklet forsikringsordninger som skal gjøre det enklere for bøndene å få dekket økonomiske tap på grunn av reduserte avlinger. Der­som kraftig regn eller høye temperaturer når nivåer som er forventet å skade avlingene, skal bøndene få utbetalt forsikringspenger. Det skal være med på å sikre matproduksjon og levestandard.

Verdsetting av miljø

Når miljøet gis en økonomisk verdi, vil det koste penger å ødelegge det. Da 90 prosent av delstaten Piraquara i Brasil i 1992 ble vernet for å forsyne storbyen Curitiba med vann, fikk delstaten økono­misk kompensasjon. I ettertid har Brasil opprettet flere lignende systemer som belønner vernetiltak. På denne måten kan både innbyggere og politikere se vern av naturområder som en mulighet til å skape inntekter.

Bedre byplanlegging

Et eksempel på hvordan man kan håndtere at store mengder vann kommer samtidig under kraftige regn­skyll, finner vi i Bjølsen studentby i Oslo. Der har de laget et system med kanaler som samler opp og fører regnvannet til et utjevningsbasseng som tømmes gradvis. Studentbyen løser problemet med overvann, samtidig som beboerne får trivelige omgivelser med vannspeil og grønne lunger. Dette eksempelet er ikke fra rapporten.

Utslippsreduksjoner

Det er mulig å begrense oppvarmingen til to grader, men det vil kreve tiltak i alle sektorer. Først og fremst handler tiltakene om storskala endringer i energisystemer og arealbruk.

Dagens utslipp fordelt på sektor

Totale klimagassutslipp i 2010 var 49 milliarder tonn CO2-ekvivalenter (ekvivalenter er enhet som brukes for å sammenligne utslipp av forskjellige klimagasser med CO2 som referanse).Figuren under viser de totale globale klimagassutslippene fordelt på sektor. Utslipp fra energi produsert og brukt i transport-, bygg-, industri- og skog, jordbruk og andre arealer er inkludert i de direkte utslippene i sirkelen. Bruk av kjøpt elektrisitet i de samme sektorene, er inkludert i indirekte utslipp.

Hvordan når vi togradersmålet?

For å begrense temperaturen til 2 grader må utslipp av drivhusgasser reduseres med mellom 40-70 % fra 2010 til 2050 og være nær null eller under null i 2100. Dersom vi ikke klarer å ligge i den øvre delen av intervallet, vil verden måtte kompensere med negative utslipp fram mot 2100. Negative utslipp betyr at vi må fjerne CO2 fra atmosfæren. Eneste kjente måte å gjøre dette på i dag er gjennom omfattende skogplanting eller bruk av bioenergi der CO2 fanges og lagres (såkalt bio-CCS eller BECCS). Jo større reduksjon verden klarer å oppnå før 2050, jo mindre behov for negative utslipp etter 2050.

Tabellen under viser en oversikt over tiltaksmuligheter. Øverste del av tabellen viser tiltak i energiforsynings-, transport-, bygg- og industrisektor. Den første kolonnen viser muligheter for bruk av energikilder med lave utslipp, den andre kolonnen viser muligheter for å redusere energibehovet, og den siste kolonnen viser reduksjonsmuligheter som ikke er relatert til energi. Nederste del av tabellen viser reduksjonsmuligheter innen skog, jordbruk og andre arealer (AFOLU).

Positive og negative tilleggseffekter

Både klimatilpasningstiltak og utslippsreduserende tiltak kan ha positive og negative tilleggseffekter.

Eksempler på positive tilleggseffekter er forbedret luftkvalitet, bærekraftig jordbruk og skogbruk og beskyttelse av økosystemer som tilrettelegger for karbonlagring og andre økosystemtjenester. Negative tilleggseffekter kan blant annet være knyttet virkninger på naturmangfold og matsikkerhet. Negative tilleggseffekter av utslippsreduserende tiltak innebærer ifølge rapporten ikke samme risiko for alvorlige, omfattende og irreversible endringer som klimaendringene selv innebærer.

Relaterte lenker