Hva er FNs klimapanel?

Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) ble nedsatt av Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988. Formålet er å gi verdens land et best mulig vitenskapelig grunnlag for å forstå klimaendringene og potensielle effekter for mennesker, miljø og samfunn.

  • 195 land er medlem av FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC).
  • Over 800 eksperter fra 80 land var hovedforfattere av klimapanelets femte hovedrapport, som ble publisert i 2013 og 2014. Disse fikk bistand fra over 1000 bidragsytere (contributing authors) og over 1000 ekspertredaktører (expert reviewers). Ekspertene gjennomgikk og vurderte over 30 000 vitenskapelige publikasjoner som grunnlag for rapporten.
  • Klimapanelet driver ikke med egen forskning, men gjennomgår faglitteraturen innen klimaforskning og systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen.
  • Medlemslandene og andre kan nominere eksperter som forfattere. Forfatterne velges ut av panelets byrå, som består av 34 svært erfarne eksperter og forskere. Medlemmene av byrået velges av medlemslandene i plenum. 

Klimapanelet vurderer den nyeste vitenskapelige, tekniske og sosio-økonomiske litteraturen som bidrar til å forstå risikoen for menneskeskapte klimaendringer og potensielle virkninger, samt mulige tiltak og tilpasninger. Vurderingene skal være objektive og omfatte all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering. Informasjonen skal være relevant for beslutningstakere, men politisk nøytral.

Klimapanelet driver ikke egen forskning eller miljøovervåkning, men systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen basert på tusenvis av vitenskapelige studier.

Klimapanelets rapporter

Klimapanelets arbeid er konsentrert omkring hovedrapporter som kommer med 5–7 års mellomrom. Hovedrapportene består av en samling delrapporter som tar for seg ulike deler av fagfeltet. Rapportene har hver sine arbeidsgrupper, som i tillegg til forfatterne også har en såkalt teknisk støtteenhet (Technical Support Unit, TSU) som hjelper til å koordinere og administrere arbeidet. Inndelingen i arbeidsgrupper og rapporter er:

  1. Arbeidgruppe I: Det klimavitenskapelige grunnlaget (The Physical Science Basis)
  2. Arbeidsgruppe II: Virkninger, tilpasninger og sårbarhet (Impacts, Adaptation and Vulnerability)
  3. Arbeidsgruppe III: Tiltak og virkemidler for å redusere klimaendringer og utslipp (Mitigation of Climate Change)
  4. Synteserapporten (Synthesis Report)

Hver av de tre delrapportene har 10–20 fagkapitler. I hvert fagkapittel er det listet opp referanser for de vitenskapelige kildene som danner utgangspunkt for teksten. Hver delrapport inneholder et lengre teknisk sammendrag og et kortere sammendrag beregnet på beslutningstakere. Tilsammen utgjorde de tre delrapportene til femte hovedrapport (publisert 2013 og 2014) rundt 5000 sider, basert på en gjennomgang av over 30 000 vitenskapelige publikasjoner.

Synteserapporten sammenstiller hovedfunnene i de tre delrapportene, og er på om lag hundre sider. Den inneholder et teknisk sammendrag, et sammendrag for beslutningstakere og en mer lettfattet oppsummering basert på svar på ofte stilte spørsmål.

I tillegg til hovedrapportene utgis spesialrapporter som tar for seg mer avgrensede problemstillinger. Eksempler er spesialrapportene om ekstremvær, fornybar energi, CO2-fangst og -lagring og om flytrafikk. Klimapanelet utarbeider også metoderapporter på for eksempel retningslinjer for beregning av utslipp, samt kortere rapporter på avgrensede felt.

Hvordan hovedrapportene utarbeides

Et viktig formål med rapportene er å få et bredt og komplett bilde av fagfeltet. Samtidig skal resultatene, spesielt i sammendragene, kommuniseres på en måte som er forståelig for beslutningstakere.

Delrapportene skal også godkjennes av klimapanelet i plenum. Teksten i sammendraget for beslutningstakere gjennomgås linje for linje og man oppnår konsensus om den endelige teksten. I denne prosessen deltar de fleste landene i verden og de sentrale forskerne som har skrevet rapporten. Dette innebærer at en rekke personer som arbeider med klimaendringer på ulike fagfelt og nivåer er involverte i arbeidet:

1. Forskere og vitenskapelig grunnlag

Grunnlaget for hele klimapanelets arbeid er publisert vitenskapelig materiale som tilfredsstiller vanlige krav til grundighet og etterprøvbarhet. I visse tilfeller, for eksempel når det gjelder tiltak, kan også materiale fra anvendt forskning og utvikling bli benyttet. Hovedrapporten inneholder totalt flere tusen referanser. Ofte er flere personer involvert i å utarbeide de enkelte publikasjonene og disse kan igjen ha dratt nytte av andre arbeider og medarbeidere. Underlaget klimapanelet har vurdert omfatter publiserte artikler fra en stor andel av verdens totale ekspertkompetanse på klimafeltet og trolig flere titalls tusen personer.

2. Forfattere til delrapportene

Forfatterne skriver rapportene på grunnlag av en gjennomgang av det omfattende vitenskapelige materialet innenfor det enkelte fagfeltet. Det legges vekt på å gå gjennom forskning publisert etter forrige hovedrapport. De nye rapportene beskriver særlig områder hvor det foreligger ny forskning og kunnskap. I tillegg blir funnene fra tidligere rapporter oppdatert. På mange felt finnes ikke entydige svar, så intervaller, usikkerheter og alternative teorier preger ofte tekstene.

For hver delrapport utarbeider forfatterteamet utkast til et teknisk sammendrag og et sammendrag for beslutningstakere.

Totalt er flere hundre forfattere involvert i å utarbeide hver delrapport. Disse er listet opp i slutten av rapportene. Arbeidet er organisert med ledere for hver rapport, ledere for delkapitlene, hovedforfattere, bidragsytere og teknisk sekretariat.

Forfatterne er eksperter på relevante fagfelt. Det er en overvekt av personer fra forsknings- og universitetsmiljøer, samt meteorologiske institutter. Forfatterne velges ut av klimapanelets byrå, blant annet på grunnlag av nominasjoner fra hvert enkelt land.

3. Kommentarer til rapportutkastene

Utkastene til hver rapport sendes ut på to høringsrunder:

a) Eksperthøring: Det første rapportutkastet sendes ut til komentering av eksperter.

b) Kombinert ekspert- og myndighetshøring: Det andre rapportutkastet sendes til kommentering av forfattere og deres bidragsytere, eksperter og nasjonale koordinatorer.

De som har gitt kommentarer i høringene er listet opp i vedlegg til rapportene.

4. Godkjenning av sammendrag for beslutningstakere

I sammendraget for beslutningstakere oppsummeres de viktigste konklusjonene fra en delrapport i form av korte hovedkonklusjoner med tilhørende forklaringer. Utkastet til sammendraget er utarbeidet av de mest sentrale forfatterne som har skrevet hovedrapporten. Sammendraget er også en del av høringsrundene nevnt under punkt 3.

I tillegg til den prosessen som gjelder hele rapporten, blir dette sammendraget godkjent linje-for-linje i et plenumsmøte. Alle land som er med i klimapanelet (195 land) inviteres til dette møtet. Vanligvis stiller omkring 100 land, deriblant alle de største landene. Representantene på dette møtet vil ofte komme fra miljø- eller energiforvaltning, men det er også en del forskere blant landrepresentantene. I tillegg deltar de sentrale forfatterne av den aktuelle rapporten. En rekke andre FN-organisasjoner og interesseorganisasjoner er også invitert som observatører.

Diskusjonen på møtet dreier seg blant annet om fremstillingsform og prioritering av stoff. I dette arbeidet er dialogen mellom landenes representanter og forfatterne sentral. Sammendraget skal i sin helhet bygge på den underliggende rapporten. De sentrale forfatterne deltar på møtet og skal godkjenne alle endringer.

Klimapanelet bygger på enstemmighet. Når sammendraget for beslutningstakere er vedtatt, anses dette, så vel som alt underliggende materiale, som godkjent av alle landene. Eventuelle innvendinger fra enkeltland vil komme fram av anmerkninger i teksten – noe som forekommer sjelden.

På møtet blir man etter forslag fra forfatterne også enige om en liste over eventuell redigering som skal gjøres i den underliggende rapporten. Denne listen blir utarbeidet av forfatterne. Endringene er blant annet av redaksjonell art og knyttet til framstillingsform og språkbruk.

5. Arbeidet med synteserapporten

Synteserapporten er basert på materialet i de tre delrapportene. Den sammenstiller de viktigste vitenskapelige funnene fra delrapportene og setter disse i sammenheng med hverandre.

Også denne rapporten har vært gjennom to høringsrunder, og sammendraget for beslutningstakere godkjennes i plenum sammen med de sentrale forfatterne.

Gjennomgangen av hvordan hovedrapportene utarbeides illustrerer at en lang rekke fagfolk fra ulike disipliner og miljøer er involvert. Eksperter på klimasystemet er sterkest inne i delrapport 1, mens de andre delrapportene, som blant annet tar for seg virkninger og tiltak, i større grad også er preget av eksperter fra andre fagfelt.

Delrapport 1 om det vitenskapelige grunnlaget prøver å gi svar på hva som har skjedd og vil skje med klimaet og hva som påvirker denne utviklingen. Det er altså denne delrapporten som blant annet danner grunnlaget for klimapanelets konklusjoner omkring menneskeskapt global oppvarming. Involverte fagfolk og institusjoner dekker et vidt spekter innen fagfelt som meteorologi, oseanografi, overvåking, geofysikk, geologi og atmosfærekjemi.

Arbeidet i Norge

Miljødirektoratet koordinerer det norske arbeidet overfor klimapanelet.

Miljødirektoratet representerer Norge på alle plenumsmøter og deltar altså på møtene hvor hovedrapporter og spesialrapporter vedtas. På møtene er iblant også andre myndigheter og representanter fra fagmiljøer med i delegasjonen. For eksempel deltok Miljøverndepartementet og Norsk polarinstitutt på møter hvor fjerde hovedrapport ble godkjent.

Miljødirektoratet har også ansvar for å nominere norske forfattere til klimapanelets rapporter. Dette foregår ved at relevante fagmiljøer blir kontaktet og opplysninger om faglige kvalifikasjoner til foreslåtte kandidater blir oversendt klimapanelet.

Miljødirektoratet koordinerer også myndighetenes høringer av utkastene til hovedrapportene. Utkastene sendes på høring til institusjoner eller enkeltpersoner i de miljøer direktoratet antar kan gi relevante kommentarer.

Relaterte lenker