Matematiske modeller kan beskrive gendrivere i naturen

En ny rapport bestilt av Miljødirektoratet viser hvordan matematiske modeller kan brukes for å vurdere hvordan gendrivere vil påvirke økosystemet.

Publisert 21.08.2020

En gendriverorganisme er en genmodifisert organisme som har fått satt inn gener som sprer seg raskere enn ved normal nedarving. Internasjonalt er det forhåpninger om at gendrivere blant annet kan brukes til å utrydde malariamyggen, og dermed bekjempe malaria. 

Å sette ut gendriverorganismer kan imidlertid skape irreversible endringer i naturen, og kontrollerte forsøk i naturen er vanskelig å gjennomføre. Derfor kan matematiske modeller være et viktig verktøy for å vurdere hvordan gendrivere vil spre seg og påvirke naturmiljøet. Slik modellering er kompleks, og det er mange parametere som kan vurderes i slike modeller.

Miljødirektoratet mener at mer kunnskap om dette er viktig. I NINA Rapport 1841, utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet, har forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) vurdert hvilke genetiske og økologiske parametere som er viktige å belyse i matematiske modeller. Blant annet for å undersøke hvordan en gendriver kan spre seg gjennom en bestand og mellom bestander av samme art, og hvilke faktorer som er viktige for å vurdere de genetiske og økologiske effektene.

Ifølge forskerne kan matematiske modeller være effektive for å beskrive noen effekter av gendrivere i naturen, men modellene vil ha store begrensninger når det kommer til å forutse de økologiske konsekvensene av gendrivere i et større økosystem.

Rapporten konkluderer med at matematisk modellering vil være nyttig som et av flere redskap i en ekspertvurdering rundt effekter av gendrivere i naturen, men at mer forskning vil være nødvendig for å samle mer kunnskap om gendriverorganismer, andre arter i økosystemet og deres miljø, for å kunne si noe om samlede effekter.