Langtransportert forurenset luft og nedbør i 2019
Konsentrasjonene av langtransportert luftforurensning går fortsatt gradvis nedover, viser årets rapport.
Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Overvåkingsprogrammet for langtransporterte luftforurensninger overvåker forurensningen som kommer til Norge med luft og nedbør. Rapporten for 2019 er nå publisert. Den er laget av NILU på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Programmet måler nivåene av komponentene som omfattes av det europeiske måleprogrammet EMEP under konvensjonen om langtransportert luftforurensning (LRTAP-konvensjonen), som svoveldioksid (SO2), nitrogendioksid (NO2), bakkenært ozon (O3), svevestøv (PM10 og PM2.5) samt kjemiske sammensetningen av partikler og uorganiske komponenter i nedbør.
På Birkenes måles i tillegg nivåene av levoglukosan, som er et sporstoff fra brenning av biomasse (f.eks. ved). For første gang rapporteres nivåer av elementært og organisk karbon (OC og EC) for den arktiske stasjonen Zeppelin på Svalbard.
Resultatene viser en fortsatt nedadgående trend i konsentrasjonene av luftforurensning, men en langvarig episode i april 2019 skilte seg ut med forhøyede nivåer av luftforurensning.
Aprilepisoden
I april 2019 ble det observert en uvanlig omfattende episode med forhøyede konsentrasjoner av luftforurensing på flere stasjoner. Dette var et resultat av langtransportert luftforurensning fra sør og sørøst og ble ledsaget av varmt og tørt vær.
Blant annet bidro luftmasser som transporterte støv fra Sahara og forurenset luft fra bråtebranner i Øst-Europa. Episoden i april førte til høye ozonnivåer på mange steder, spesielt på Tustervatn i Nordland, hvor det ble observert det nest høyeste ozonnivået siden oppstarten av overvåkningen i 1989. Stasjonene som måler karbonholdige partikler opplevde også usedvanlige høye nivåer i denne aprilepisoden.