Overvåking av norske innsjøer med satellitt
Et nytt prosjekt har testet bruk av fjernmålingsdata fra satellitt til å overvåke økologisk tilstand i innsjøer. Resultatene er nå publisert.
Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
I dag overvåkes økologiske forhold i innsjøer gjennom å hente inn vannprøver og biologiske prøver fra en eller flere prøvetakingsstasjoner fra båt. Bruk av fjernmålingsdata fra satellitt kan effektivisere og gi et viktig supplement til overvåkingen som brukes i dag.
Med denne rapporten har man kommet mye nærmere et operativt system for bruk av fjernmålingsdata i kombinasjon med feltdata for miljøovervåking av innsjøer.
Prosjektet har studert fem forskjellige innsjøer: Mjøsa, Tyrifjorden, Steinsfjorden, Vansjø og Hemnessjøen i Øst-Norge. Resultatene er lovende for å kunne registrere data for planteplankton, antall partikler i vannet, og siktedyp.
De månedlige analysene viser god sammenheng mellom målinger i felt og fjernmålte data. Satellittdataene fanger i tillegg opp hendelser som ikke registreres i prøvene tatt i felt. Satellittdataene viste for eksempel høyt partikkelinnhold ved elveutløpet av Gudbrandalslågen i Mjøsa under vårsmeltingen, mens dette ikke ble fanget opp gjennom de tradisjonelle overvåkingsprøvene.
Fordelen med fjernmålte data er at man kan overvåke hele innsjøens overflate, og antall observasjonsdager blir høyere. Satellittdata vil derfor kunne gi en mye bredere og mer detaljert arealmessig informasjon om vannkvaliteten i innsjøene over forskjellige årstider og år.
Metodene for fjernmåling må utvikles videre og tilpasses for de spesifikke innsjøene hvor de skal brukes.