Klimasats: Nye metoder for å dokumentere klimaeffekten

Miljødirektoratet har siden 2016 delt ut mer enn 900 millioner kroner til over 1300 klimaprosjekter i kommuner over hele landet.

Ordningen Klimasats støtter kommuner og fylkeskommuner i å kutte utslipp av klimagasser, og bidrar til Norges overgang til lavutslippssamfunnet. Pengene bevilges over statsbudsjettet årlig.

Hvordan dokumentere effekt av klimatiltak?

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Civitas, Cicero senter for klimaforskning, Senter for utvikling og miljø (SUM) og Insam vurdert klimaeffekten av tiltak i Klimasats-ordningen på kort og lang sikt.

I den nye rapporten kommer de med forslag til metode og indikatorer for å dokumentere klimaeffekten og omstillingseffekten av lokale klimatiltak.

Hvordan dokumentere at lokale klimatiltak bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet?

Hva er egentlig omstilling?

• Omstilling kan innebære å gjøre ting på nye måter, for eksempel rehabilitere og ombruke bygg, i stedet for å rive og bygge nytt.
• Det kan være å inkludere innbyggere og næringsliv mer i kommunens klimaarbeid, ved å utvikle løsninger og tiltak tilpasset de lokale forholdene.
• Det kan også være å organisere klimaarbeidet i kommunen på nye måter, for eksempel gjennom å lage klimabudsjett og integrere klimahensyn i all virksomhetsstyring.

Rapporten foreslår å vurdere prosjektene med bestemte indikatorer, slik at det blir lettere å vurdere og sammenligne den faktiske omstillingen prosjektene fører til. 

Den nye rapporten har utforsket og anvendt metoden på noen konkrete lokale klimatiltak som har mottatt støtte fra Klimasats, for å vurdere hvordan tiltakene har bidratt til omstilling.

Klimaeffekt i CO₂-kutt – eksemplifisert i klimavennlig arealplanlegging

Rapporten beregner klimaeffekten i tonn CO₂ for tre grupper av prosjekter som har fått støtte fra Klimasats: areal- og transportplanlegging, klimavennlige bygg og klimavennlig mat.

For eksempel har de sett på tre av prosjektene som har fått støtte fra Klimasats til klimavennlig areal- og transportplanlegging, som har dokumentert effekten på kutt i utslipp av klimagasser i sine kommuner.

Deretter har Civitas med flere skalert opp effekten av disse tre prosjektene for å si noe om den potensielle utslippsreduksjonen for alle 54 prosjekter som har fått støtte til klimavennlig areal- og transportplanlegging fra Klimasats fra 2016 og fram til i dag.

Beregningen tilsier at disse 54 prosjektene kan samlet ha en potensiell utslippsreduksjon på mellom 40 000 og 53 000 tonn CO₂-ekvivalenter per år.

Viser stort potensial om flere hadde gjort tilsvarende klimagrep

Dersom alle kommuner i Norge hadde gjennomført tilsvarende klimagrep i arealplanene sine, er den potensielle effekten (vektet ut fra tettstedsareal og antall innbyggere i ulike kommuner) totalt på ca. 110 000 – 115 000 CO₂-ekvivalenter per år.

Det tilsvarer utslipp fra 55 000 – 57 500 fossile personbiler i ett år.

Liknende beregninger er også gjort for klimavennlige bygg og klimavennlig mat, med den forskjell at det der er beregnet reduksjon i klimafotavtrykk og ikke direkte utslipp som vist i arealplanleggings-eksempelet.

Klimafotavtrykk er en beregning av den totale klimapåvirkningen – både direkte og indirekte utslipp knyttet til forbruket til en aktør – for eksempel et land, en kommune eller en enkeltperson.

Godt grunnlag for videreutvikling av Klimasats

Forfatterne av rapporten konkluderer med at styringen av Klimasats er godt rigget for å oppnå effekter både på utslippskutt på kort sikt, og omstilling til lavutslippssamfunnet på lang sikt.

De anbefaler å gi Klimasats en enda tydeligere profil som en ordning for lokal og regional klimaomstilling.

Miljødirektoratet vil bruke kunnskapen fra utredningen til å forbedre støtteordningen, slik at enda flere effektive lokale klimatiltak gjennomføres og at effekten kan dokumenteres.