EU foreslår revidert grensekryssforordning

EU vil skjerpe regelverket for å sikre bedre kontroll med avfall som krysser landegrenser og gjøre avfallsbehandlingen mer bærekraftig.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 08.12.2021

Regelverket for eksport og import av avfall er sentralt i arbeidet med EUs grønne giv. EU-kommisjonen la fram sitt forslag til endret grensekryssforordning i november 2021. Forslaget forhandles i EU i 2022, og det er ventet at endelig regelverk vil bli vedtatt i 2023.

Det er viktig at vi får innspill fra relevante aktører om hva som er viktige norske interesser i forhandlingene av regelverket, slik at de kan ivaretas best mulig, og om konsekvenser av EU-kommisjonens forslag.

Den reviderte grensekryssforordningen har tre hovedmål:

  • Sikre at EU ikke eksporterer sine avfallsproblemer til tredjeland
  • Gjøre det lettere å transportere avfall til ombruk og materialgjenvinning i EU
  • Forsterke innsatsen mot ulovlig eksport av avfall

Endringene EU-kommisjonen foreslår er i tråd med forpliktelsene til den grønne given, den nye handlingsplanen for sirkulær økonomi, handlingsplanen for null forurensning og EUs strategi for å takle organisert kriminalitet. Grensekryssforordningen er gjennomført i norsk regelverk gjennom avfallsforskriften kapittel 13.

Vil begrense eksport av avfall til land utenfor EU

Internasjonal handel med avfall øker. For å sikre at avfall håndteres bærekraftig utenfor EU er det nødvendig med et strengere krav til eksport. I 2020 eksporterte EU rundt 33 millioner tonn avfall til land utenfor EU. Administrative hindringer i dagens regelverk begrenser materialgjenvinning av avfall i EU/EØS, og dette bremser overgangen til en sirkulær økonomi.

Vil hindre ulovlig eksport av avfall

Et annet betydelig problem er miljøkriminalitet knyttet til ulovlig eksport av avfall fra EU/EØS til tredjeland. EU-kommisjonen viser til at det er en økning av organiserte kriminelle grupper som driver med avfallskriminalitet, og at lovlige forretningsstrukturer benyttes for å utføre slike aktiviteter.

Dette er de viktigste endringene EU-kommisjonen foreslår

  • digitalisering av saksbehandling og forsendelser av avfall
  • enklere prosedyre og raskere saksbehandling av avfall som skal materialgjenvinnes i EU/EØS
  • harmonisert klassifisering av avfall på EU-nivå
  • nye og strengere vilkår for eksport av avfall til sluttbehandling

For å sikre at eksporten av avfall fra EU/EØS til tredjeland håndteres bærekraftig, foreslås følgende tiltak:

  • Land utenfor OECD-området må bekrefte at de ønsker å importere og at de kan materialgjenvinne avfallet forsvarlig måte.
  • Kommisjonen vil overvåke avfallseksporten fra EU/EØS til OECD-land, for å hindre alvorlige miljø- eller helseproblemer
  • Avfallseksportører i EU/EØS-området må dokumentere at avfallet de eksporterer ut av EU blir behandlet på en miljømessig bra måte ved mottaksanlegget.
  • Kommisjonen vil utvikle spesifikke kriterier for noen av de vanligste forsendelsene der det kan være tvil om forsendelsen er avfall eller produkt, for eksempel for brukte kjøretøy og batterier.

EU-kommisjonen vil:

  • styrke nettverksbygging mellom relevante kompetansemiljøer, med hjelp av European Anti-Fraud Office (OLAF), som har relevant ekspertise.
  • opprette en gruppe bestående av miljømyndigheter, tollvesen, politi og andre relevante nasjonale tilsynsmyndigheter, samt relevante europeiske og internasjonale nettverk. Gruppen skal bidra til bedre håndheving av grensekryssregelverket gjennom samarbeid og koordinering av myndighetene.  
  • harmonisere sanksjoner og straffebestemmelser på tvers av landene.