Ny rapport om bakkesannheter for fjernmåling

En ny rapport fra Nina, gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, går igjennom hvilke krav som bør settes for gode bakkesannheter for fjernmåling.

Publisert 15.01.2021

Begrepet bakkesannhet brukes i fjernmålingsammenheng om informasjon samlet i felt og som egner seg til å si noe om hva de fjernmålte dataene tilsvarer på bakken, og hvor nøyaktig de fremstiller virkeligheten.

Den nye rapporten går igjennom hvilke krav som bør settes for gode bakkesannheter for fjernmåling (BFF), både når det kommer til de statistisk riktige metodene og de mest løsningsorienterte metodene med tanke på tilgjengelige ressurser. Rapporten har kommet fram til seks viktige krav som BFF bør oppfylle:

  • generelt krav om statistisk utlegging av BFF som oppfyller kravene i moderne samplingsmetodikk også når det gjelder representativt utvalg av prøveflater
  • homogenitetskravet for BFF
  • arealkravet for minstestørrelse for BFF
  • kravet om tilstrekkelig antall
  • innebygget mulighet til å fange opp sjeldne arealtyper
  • BFF ligger fritt tilgjengelig maskinlesbart et sted på nettet.

Forvaltningen er særlig avhengig av at heldekkende naturtypekartprodukter er nøyaktige nok for det gitte forvaltningsformålet med hensyn på riktig klassifisering av arealer. For de fleste forvaltningsformål vil utviklingen av gode produkter kreve tilgang til bakkesannheter av tilstrekkelig kvalitet og omfang. Tidligere rapporter har tydeliggjort at mangel på gode bakkesannhetsdata er en begrensning for bruk av fjernmåling i Norge.

Har vurdert datakilder

Nina har i rapporten sett på hvilke eksisterende datakilder vi har i Norge som kan brukes som gode bakkesannheter for fjernmåling (BFF). Rapporten har sett på mulighetene for å hente BFF som ligger i de arealrepresentative overvåkingssystemene Landsskogtakseringen (LST) og i Arealrepresentativ naturovervåking (ANO), som er de to eksisterende store programmene for innhenting av arealstatistikk og overvåking i Norge. I tillegg har vi høstet erfaringer fra to store internasjonale programmer, LUCAS (EUs metodikk) og LCMAP (USA), som også kan brukes i innhenting av BFF. ESA sin in-situ komponent er også kort beskrevet.

Rapporten anbefaler at en mindre endring i LST og ANO, ved å lage et homogent LUCAS polygon rundt kjerneområdene ville kunne gjøre bakkesannhetene her mer anvendbare for fjernmåling. Avslutningsvis foreslår rapporten å lage kartprodukter fra fjernmåling i en tretrinns prosess, hvor omfanget av bakkesannhetene økes stegvis, alt etter hvilken presisjon som ønskes i sluttproduktet.