Klimatiltak i landbruket: Ny veileder for kommunene

Den nye veilederen viser hvilke muligheter og verktøy kommunene har for å fremme klimatiltak i landbruksnæringen.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 04.03.2021

Landbruket - som omfatter jordbruk, hagebruk og skogbruk - står for rundt ni prosent av Norges utslipp av klimagasser. Næringen vil selv gjennomføre tiltak for å redusere sine utslipp. Kommunene kan imidlertid bidra med å legge til rette for klimaomstillingen.

Mange klimatiltak

I den nye veilederen finner kommunene konkrete klimatiltak. Tiltakene kan være utgangspunkt for kommunen sitt arbeid med å bidra til omstilling gjennom samarbeid med landbruket.

Mange tiltak er allerede mye brukt, som drenering og gjødslingstiltak, mens andre er mer i utprøvingsstadiet, som fossilfri landbruksmaskiner og biokull.

Som en inspirasjon er tidligere prosjekter fra Klimasats nevnt i veilederen, med kontaktinformasjon til kommunene som gjennomførte klimatiltakene.

Veilederen viser også til studier, forskningsrapporter og nyttige fagartikler om klimagassutslipp og klimatiltak i landbruket.

Kommunen og fylkeskommunen som endringsaktører

Kommunene kan bidra til landbrukets omstilling mot lavutslippssamfunnet blant annet gjennom sine roller som myndighet, pådriver og nettverksbygger. Som planmyndighet kan kommunen ta klimahensyn når det skal vedtas hva arealene skal brukes til i framtiden.

En annen del av klimaarbeidet mot landbruket er knyttet til kommunale tilskuddsordninger.

Fylkeskommunene kan som regional utviklingsaktør skape møteplasser for læring og erfaringsutveksling gjennom fagdager og nettverkssamarbeid mellom kommuner, landbruksnæringen og fagmiljøer. De har ansvaret for et relevant opplæringstilbud i videregående skoler. Slik kan kommende landbrukere lære om klimatiltak og lavutslippsløsninger.

Fylkeskommunen kan også bidra til økt kompetanse om klimagassreduserende tiltak gjennom egen tilskuddordning.