Store gevinster med EU/ EØS kjemikalieregelverk
Reguleringer av kjemikalier i EU/EØS beskytter naturen mot skader og mennesker mot flere sykdommer. Dette sparer landene for store utgifter.
Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Restriksjoner i bruk av helse- og miljøfarlige stoffer forhindrer at mer enn 95.000 tonn farlige stoffer hvert år forurenser natur og miljø i EU/EØS området. Den kommende restriksjonen på bruk av mikroplast vil forhindre at 500.000 tonn mikroplast havner i miljøet de kommende 20 årene. Det går fram av rapportene fra kjemikaliebyrået Echa.
Strengere krav til utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier gir et renere miljø, og fører til at vann, luft og mat blir mindre forurenset av svært farlige stoffer.
Redusert bruk og utslipp av helsefarlige stoffer reduserer risikoen for skader hos millioner av innbyggerne i Europa, for eksempel redusert risiko for å få alvorlige sykdommer som kreft, reproduksjonsskader, astma og hudallergier. Dette fører til at helsesektoren i EU/EØS området sparer 2.1 milliarder euro hvert år de kommende tiårene i sine helseutgifter, anslår Echa i rapporten Costs and benefits of REACH restrictions.
Bruk av en rekke svært farlige stoffer er også underlagt krav om autorisasjon, dvs. at bruken må godkjennes. Blant de 54 stoffene som til nå er underlagt krav om autorisasjon er nesten halvparten av bruken utfaset.
Selv for bruksområder som er innvilget autorisasjon er bruksvolumet redusert med 97 %. Dette viser at autorisasjon bidrar til at de svært farlige stoffene erstattes med mindre farlige stoffer, ifølge Echas rapport Socio-economic impacts of REACH authorisations.
Rapportene viser at både restriksjoner og autorisasjoner under Reach regelverket er effektive tiltak som bidrar til å redusere risikoen for at svært farlige kjemikalier gir skader på mennesker og miljø.
Norge har bidratt aktivt til strenge reguleringer i EU/EØS
Under kjemikalieregelverket Reach kan medlemsland i EU og EØS fremme forslag til reguleringer. Av de restriksjonene som er omtalt i Echas rapport har Norge fremmet forbudet mot flere kvikksølvforbindelser, forbudene mot de perfluorerte stoffene PFHxS og PFOA (sistnevnte i samarbeid med tyske myndigheter) og den bromerte flammehemmeren deka-BDE (i samarbeid med Echa). Vi har også bidratt til regulering av stoffer i tatoveringskjemikalier i samarbeid med Echa og flere EU medlemsland.
Videre vil vi i april 2021 fremme et forslag om forbud mot den klorerte flammehemmeren dekloran pluss. For tiden jobber vi i samarbeid med flere EU medlemsland også med et forslag om forbud mot PFAS stoffer (poly- og perfluorerte stoffer).