Nye råd om å vurdere etikk i GMO-saker testes ut

Miljødirektoratet ber Bioteknologirådet om å teste ut en ny veileder for etikk, til bruk i saker som skal vurderes etter genteknologiloven.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 11.10.2021

Genmodifiserte organismer (GMO) er planter, dyr og mikroorganismer hvor den genetiske sammensetningen er endret ved bruk av gen- eller celleteknologi. Genteknologiloven krever at risiko for helse og miljø vurderes i GMO-saker. I tillegg vurderes etikk, bærekraft og samfunnsnytte. Disse sakene, som behandles av myndigheter og vitenskapelige råd, kan for eksempel omfatte søknader om å sette ut GMO-er i miljøet eller i innesluttede veksthus. 

Etter oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD), ga Miljødirektoratet høsten 2020 en anbefaling om hvordan man kan vurdere etikk etter genteknologiloven. Basert på en rapport fra en ekspertgruppe, ble anbefalingen fra direktoratet gitt i form av et rammeverk. Det er ment å fungere som en veileder for å vurdere etiske perspektiver i GMO-saker.

KLD anbefaler at Bioteknologirådet tester ut det nye rammeverket, og at Miljødirektoratet tar hånd om den videre oppfølgingen. Miljødirektoratet ber nå Bioteknologirådet om å gjøre seg kjent med rammeverket, teste det ut på noen kontrete saker og skrive sammen sine erfaringer.

Et norsk offentlig utvalg på genteknologiområdet ble nedsatt i november 2020. Det har et bredt mandat, og skal både oppdatere kunnskapsgrunnlaget og vurdere lovverket. KLD vil på bakgrunn av utvalgets arbeid og Bioteknologirådets erfaringer, vurdere hvordan etikk-kriteriet i genteknologiloven bør operasjonaliseres.

Temaside om genmodifiserte organismer