Forurensningsforskriften kap. 7 blir enklere å bruke

Regjeringen har vedtatt endringer i forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet. De nye reglene trer i kraft 1. juli 2022.

Publisert 01.07.2022

Forskriften blir enklere å bruke enn før. Dette vil øke gjennomføringen av pliktene i forskriften som skal sikre trygg utendørs luftkvalitet til befolkningen og økosystemene i Norge.

Endringene i forurensningsforskriften kapittel 7 er del av myndighetenes oppfølging av anbefalingene Riksrevisjonen kom med da de undersøkte myndighetenes arbeid for å sikre god luftkvalitet i byområder i 2015.

Miljødirektoratet utarbeidet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet et forslag til endringsforskrift som var på høring høsten 2021.

Forskriften blir mer brukervennlig

I den nye forskriften er teksten omstrukturert slik at hver aktør lettere skal finne igjen sine ansvars- og myndighetsoppgaver. Samtidig er bestemmelsene som gjelder ulike temaer, for eksempel målinger, tiltak og informasjon til befolkningen, nå samlet i hver sine paragrafer for å gjøre regelverket mer oversiktlig.

I tillegg har regelverket blitt mer detaljert på noen områder for at det skal være tydeligere hva som kreves av aktørene. Spesielt gjelder dette hvordan målestasjoner for luftkvalitet skal plasseres, og hva som er kravene til innholdet i tiltaksutredninger som skal utarbeides når det er behov for å bedre luftkvaliteten.

Bedre oppfølging av at tiltak gjennomføres

I områder der grense- og målsettingsverdiene i forskriften har vært overskredet, eller det er fare for at disse overskrides, skal det utarbeides tiltaksutredninger.

En tiltaksutredning skal inneholde en faglig kartlegging av forurensningssituasjonen. Hvis kartleggingen viser at det er fare for overskridelse av grense- og målsettingsverdier, må tiltaksutredningen også inneholde en handlingsplan med konkrete tiltak som de ulike forurenserne, kalt anleggseierne, inkludert kommunen, skal gjennomføre for å sikre at minimumskravene til luftkvaliteten overholdes.

Før endringen tråde i kraft hadde kommunene som forurensningsmyndighet hjemmel til å pålegge gjennomføring av tiltak, men de fikk ikke bestemme hvilke tiltak som skulle gjennomføres.

I den nye forskriften får Miljødirektoratet mulighet til å, etter anmodning fra kommunene, pålegge gjennomføring av konkrete enkelttiltak i handlingsplanene kommunene og anleggseierne har samarbeidet om å lage. Dette gjør det enklere å følge opp at tiltak som er nødvendige for å sikre at grenseverdiene overholdes også gjennomføres.

Kommunene får også plikt til å rapportere på status for gjennomføring av tiltakene i handlingsplanene annethvert år. Det vil gjøre det synlig for befolkning, lokalpolitikere og sentrale myndigheter hvordan arbeidet med å bedre luftkvaliteten følges opp i praksis.

Nye bestemmelser åpner for mer bruk av beregninger i framtida

Da det nåværende regelverket for lokal luftkvalitet ble innført var målinger den eneste sikre måten å få oversikt over nivåene av luftforurensning. Selv om målinger fortsatt er ryggraden i systemet for overvåking av luftkvalitet, har også mulighetene for å beregne luftkvalitet blitt mye bedre de siste årene.

I den oppdaterte forskriften får Miljødirektoratet hjemmel til å stille krav til beregninger av luftkvalitet, og til å kreve rapportering av utslipps- og aktivitetsdata som brukes i slike beregninger. Dette åpner for mer bruk av luftkvalitetsberegninger i framtida.

EU endrer også regelverket

Forurensningsforskriften kapittel 7 er Norges måte å implementere EUs direktiver om luftkvalitet, som er del av EØS-avtalen og derfor også må følges i Norge.

Som del av jobber EU-kommisjonen også med forslag til endringer i luftkvalitetsdirektivene. Det er ventet at EU-kommisjonen vil presentere endringene i løpet av høsten 2023. Deretter skal forslagene behandles politisk i EUs organer. Når forslagene er vedtatt i EU vil det bli vurdert om regelverket skal inn i EØS-avtalen.