Seks norske anlegg tas ut av EUs klimakvotesystem
Reglene for hvilke anlegg som skal omfattes av EUs klimakvotesystem endres fra 2026. Dette vil gjelde for seks norske anlegg.
EUs klimakvotesystem er et av EUs virkemidler for å redusere klimagassutslipp. Klimakvotesystemet omfatter utslipp fra industri, energiforsyning, petroleumssektoren, luftfart og maritim transport.
Hvilke anlegg som er omfattet av kvotesystemet er gitt ut fra vedlegg 1 i klimakvotedirektivet (ETS-direktivet). Klimakvoteregelverket er fullharmonisert på tvers av alle land i EUs klimakvotesystem og sikrer likebehandling av anlegg.
Anlegg som er omfattet av klimakvotesystemet, må årlig levere klimakvoter for sine kvotepliktige utslipp. De har rett til å søke om tildeling av gratiskvoter.
Tildelingen av gratiskvoter gis for bruk av både fossile og biologiske brensler (biomasse), og er ment for å motvirke såkalt karbonlekkasje, som betyr at industrien flytter produksjonen til land som har lavere pris på utslipp av klimagasser.
Utslipp fra forbrenning av biomasse som tilfredsstiller krav til bærekraft og utslippsreduksjoner kan nulltelles, og anlegget trenger ikke levere klimakvoter for dette. Et anlegg som benytter mye biomasse, vil derfor kunne motta mer tildeling av gratiskvoter enn de utslippene de må levere klimakvoter for.
Endringer i EUs klimakvotesystem fra 2026 for anlegg som benytter biomasse
I dag er anlegg som forbrenner 100 prosent biomasse ikke omfattet av EUs klimakvotesystem.
Fra og med 2026 endres denne regelen slik at anlegg hvor utslippet fra forbrenning av biomasse utgjør mer enn 95 prosent av anleggets totale utslipp i perioden 2019-2023, ikke skal omfattes av EUs klimakvotesystem (95 prosent-regelen).
Dette betyr at flere anlegg enn i dag går ut av EUs klimakvotesystem, og dermed slipper å levere kvoter for sine utslipp og mottar ikke gratis klimakvoter.
Bakgrunnen for 95 prosent-regelen er at EU ønsker å unngå at anlegg som forbrenner mye biomasse får overført store verdier i form av vederlagsfrie kvoter når disse virksomhetene har lave eller ingen kvotepliktige utslipp.
EU-kommisjonen mener at denne regelen vil bidra til at gratiskvoter blir mer jevnt fordelt til sektorer som anses som karbonlekkasjeutsatt. Flere av anleggene som omfattes av denne nye regelen har fram til nå mottatt mer tildeling enn de må levere klimakvoter for.
Biomassen må oppfylle kravene til nulltelling i forordning (EU) 2018/2066 (MR-forordningen) for å omfattes av 95 prosent-regelen. Innholdet i kravene til nulltelling har blitt endret underveis i den relevante perioden, og anleggene må forholde seg til kravene slik de lød da biomassen ble forbrent.
Regelverket stilte ikke noen særskilte krav til nulltelling av fast biomasse i perioden 2019-2022. I denne perioden oppfylte altså all fast biomasse kravene til nulltelling i regelverket.
Det er de gjennomsnittlige utslippene i perioden 2019-2023 som bestemmer om et anlegg skal ut av systemet i perioden 2026-2030.
Anleggene som omfattes av denne regelen går ut av klimakvotesystemet fra 2026 og vil heller ikke måtte svare kvoter for sine utslipp eller være berettiget tildeling av gratiskvoter.
Seks norske anlegg skal ut av klimakvotesystemet fra 2026
Miljødirektoratet vil sende vedtak til anleggene som omfattes av den nye regelen og kalle tilbake tillatelsen til kvotepliktige utslipp fra 2026. I vedtaket vil Miljødirektoratet begrunne hvorfor anleggene ikke lenger vil være en del av kvotesystemet.
Norske Skog Skogn og Norske Skog Saugbrugs fikk et slikt vedtak 3. april 2025. Anleggene får mulighet til å klage på vedtaket, og klagefristen er tre uker.
BE Varme, Eidsiva Energi, Skagerak Energi og Statkraft Varme Gardermoen fikk forhåndsvarsel 7. mars 2025 om at Miljødirektoratet vil kalle tilbake tillatelse til kvotepliktige utslipp fra 2026.
Anleggene fikk to uker til å kommentere på varselet. Miljødirektoratet mottok ingen kommentarer på varslene. Vi vil sende ut vedtak som anleggene får mulighet til å klage på.