Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet
Avløpsrør roper ikke

Når det mangler sykehjemsplasser, er det noen som roper. Avløpsrørene roper ikke, de er der gamle og overbelasta. Ingen hører at de trenger fornyelse.

Publisert 10.02.2022

Innlegg i Kommunal Rapport 9. februar 2022.

Renseanleggene har nok heller ikke en veldig tydelig stemme i den lokalpolitiske debatten. Men nå må de bli hørt!

En landsdekkende tilsynsaksjon i fjor viste at 50 av 55 kontrollerte kommuner bryter miljøregelverket og ikke har god nok oversikt over tilstanden til avløpssystemet.

Mye avløpsvann lekker ut og når aldri fram til et renseanlegg, og mange steder er kapasiteten i avløpsrør og/eller renseanlegg ikke tilstrekkelig til å ta imot økte mengder avløpsvann.

Vi har satt statsforvalterne i hele i landet i gang med å pushe kommunene så de får opp farta og oppfyller ansvaret de har for å oppgradere avløpsnett og rense avløpsvann.

Ja, nødvendig oppgradering av avløpssystemer for å hindre lokal forurensning koster. Men investeringene trenger ikke konkurrere med andre utgifter i kommunen.

Utgiftene kan dekkes via avløpsgebyrer. Og for en tjeneste vi får! Vi trenger bare å dra i snora i trygg forvissning om at kommunen tar seg av resten.

Vi tror også at kostnadene kan reduseres, og at avløpssystemene blir mer robuste hvis flere kommuner samarbeider om avløpsløsningene.

Urin inneholder mye nitrogen. Nitrogen får ting til å gro, men for mye nitrogen i for høye konsentrasjoner er ikke bra. Det fører til overgjødsling og gjengroing.

På nittitallet gikk diskusjonen høylytt om nitrogenrensing i Oslofjorden. Det var usikkert hvor mye av nitrogenbelastningen som kom fra norske kilder og hvor mye som var langtransportert.

Det ble innført krav om nitrogenrensing ved Bekkelaget RA og Veas og noen få til. Andre anlegg «slapp unna» krav om å rense nitrogenet.

Nå har situasjonen og kunnskapen endret seg. En utredning fra Norsk institutt for vannforskning (Niva) og Havforskningsinstituttet (HI) viser at nitrogennivået i store deler av Oslofjorden er altfor høyt og fører til overgjødsling og gjengroing.

Rapporten viser også at det aller meste skyldes utslipp i Norge og ikke langtransporterte kilder.

Hovedkildene til nitrogenforurensningen i Oslofjorden er kommunalt avløpsvann og avrenning fra landbruket. Situasjonen i Oslofjorden er alvorlig. Alle utslipp og tilførsler som kan føre til overgjødsling og gjengroing, må reduseres.

For å få nødvendig forbedring av vannkvaliteten i Oslofjorden og sikre at vi lever opp til kravene i EØS-avtalens avløpsdirektiv og vanndirektiv, trengs et krafttak i kommunene.

Statsforvalterne er alt i gang med å sette skjerpede krav til kommunene om bedre oppsamling og rensing av avløpsvannet, og det vil bli nødvendig med nitrogenrensing ved langt flere anlegg enn i dag.

EU-kommisjonen kommer med et forslag om et forsterket avløpsdirektiv med enda strengere rensekrav enn i dag.

Dermed må alle som har utslipp til Oslofjorden være forberedt på at det kan komme krav om nitrogenfjerning, i tillegg til bedre rensing av organisk materiale i avløpsvannet.