Miljødirektør Ellen Hambro

Det sløses med landjordas ressurser

I store deler av verden bruker vi jorda på en måte som vi ikke kan fortsette med. Vi må legge om matproduksjonen og forvaltningen av landarealene hvis vi skal nå klimamålet i Parisavtalen.

For første gang har FNs klimapanel lagt fram en spesialrapport som gjør en helhetlig vurdering av sammenhenger mellom klima, matsikkerhet, naturmangfold og bærekraftig arealbruk.

Det er en megasyntese av den beste kunnskapen som finnes i verden om disse temaene. 7000 vitenskapelige arbeider er gjennomgått og sammenstilt av 107 forskere. Også norske forskningsmiljøer har vært med.

Under press i hele verden

Spesialrapporten fra FNs klimapanel er dønn solid, og kunnskapen har vært etterspurt lenge. Vi har fått et bredt og nyttig grunnlag for å se klima og landarealene i sammenheng.

Rapporten forteller oss både hvordan bruken av landarealene skaper miljøproblemer som forsterkes av klimaendringene og hvordan ulike typer arealbruk kan bidra til å øke eller redusere klimagassutslippene. Beskjeden er krystallklar: Verden må endre hvordan vi forvalter og bruker arealene!

Landarealene er under press i hele verden. Mer enn 70 % av jordas landarealer er direkte påvirket av menneskelig aktivitet. 23 % av klimagassutslippene globalt kommer fra jordbruk, skogbruk og annen arealbruk.

Utnyttelsen av landarealer bidrar til flere miljøutfordringer, som økte klimagassutslipp, tap av naturlige økosystemer som skog og våtmarker og redusert naturmangfold. Dette forsterker budskapet fra Naturpanelets rapport som ble lansert i mai i år og hvor det slås fast at tapet av naturmangfold akselererer, og flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie.

Av anslagsvis åtte millioner arter på kloden i dag, er én million truet av utryddelse, og arealbruken er den viktigste årsaken til det.

Endring i kostholdet

Hvis utarmingen av landjorda fortsetter, svekker vi dens evne til å levere livsviktige funksjoner som vi er helt avhengige av. I klartekst sier FNs klimapanel at verden må slutte å sløse med landjorda og legge om måten vi produserer mat på.

Siden 1960-tallet har kostholdet endret seg over store deler av verden. Gjennomsnittlig forbruk av kjøtt og vegetabilske oljer har doblet seg, og i snitt spiser hver person 30 % flere kalorier i dag enn for 60 år siden. 25- 30 % av all mat som produseres i verden, blir ikke spist. Dette er en enorm sløsing med naturressurser og penger!

Vinn-vinn-tiltak

Den 1500 sider lange FN-rapporten er ikke bare dyster lesning om hvor ille det står til. Forfatterne presenterer 40 tiltak som kan bidra til å hindre ødeleggelse av landområder, redusere klimagassutslippene og øke matsikkerheten. Mange av disse vil også være bra for naturmangfoldet.

Forslagene spenner fra å effektivisere matproduksjonen, til å produsere mindre mat fra dyr og gå over til mer plantebaserte produkter, reduksjon av matsvinn, til hvordan vi kan øke karboninnholdet i jorda ved å restaurere myr og andre våtmarker.

Å redusere avskoging er et annet eksempel på tiltak for å redusere utslipp. Alt dette er vinn-vinn-tiltak som kan gjennomføres uten at de konkurrerer om landarealene.

FN-rapporten peker på at for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 eller godt under 2 grader, må vi bruke landarealene til å ivareta og fange karbon. Hvor store landarealer vi må legge beslag på, avhenger blant annet av hvor store og raske kuttene blir i andre sektorer, hvordan befolkningsutviklingen blir og den økonomiske utviklingen.

Landarealene bidrar både til utslipp og opptak av klimagasser. Bruk av landarealer til klimatiltak kan være viktige bidrag til å nå målene i Parisavtalen, men samtidig kan storstilt bruk av arealer til påskoging, for å øke opptak av klimagasser og skaffe bioenergi, gi risiko for landforringelse, redusert matsikkerhet, tap av naturmangfold og vannmangel.

Derfor er det superviktig med klok arealforvaltning og fortsatt fullt trøkk for å få ned utslippene i alle sektorer i samfunnet i hele verden.

Gjennomgripende samfunnsendringer

Både FNs klimapanel og Naturpanelet har nå vist oss det store bildet om hvordan alt henger sammen med alt. Verden har fått en dønn alvorlig reality-check om hvor verden er på vei.

Budskapet er ikke til å misforstå: Det må gjennomgripende samfunnsendringer til hvis vi skal klare å restaurere og beskytte naturen vår. Jeg håper at FN-rapportene har bidratt til at vi har fått en felles forståelse av at vi ikke kan eksistere uten naturen, det er den vi lever av og høster av.

Med FNs prognoser for befolkningsvekst fra 7. 6 milliarder mennesker i dag, til 9,8 milliarder i 2015, og over 11 milliarder i 2100, er det ifølge FN-rapporten tvingende nødvendig at vi bruker arealene på en helt annen måte, hvis jorda skal kunne ivareta naturmangfoldet og forsyne alle med nok mat, vann og energi.