Innlegg i VG 28. mars 2022

Helsefarlige klimaendringer

Innlegg av

• Kristin Halvorsen, direktør Cicero
• Camilla Stoltenberg, direktør Folkehelseinstituttet
• Roar Skålin, direktør Meteorologisk institutt
• Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet
• Ellen Hambro, direktør Miljødirektoratet

Global oppvarming og påfølgende klimaendringer påvirker helsa vår på veldig mange måter. Farlige sykdommer kan spres lettere og til nye områder. Store deler av verden vil oppleve problemer for matproduksjon og dårligere tilgang på rent vann.

Hetebølger, flom, stormer, og skogbranner vil inntreffe oftere, ta flere liv og ødelegge bebyggelse og livsgrunnlag mer enn før. Mange vil oppleve mer stress og angst som følge av brå endringer og en mer usikker framtid. Med mindre vi forbereder oss skikkelig.

Uten flere tiår med medisinsk grunnforskning ville de livreddende mRNA-vaksinene som vi nå bruker mot covid-19, fremdeles vært en fjern drøm.

Pandemien har lært oss hvor viktig forskning er som samfunnsberedskap. Den har også vist hva vi mennesker er i stand til å få til, gjennom samarbeid, innsats og god kunnskap. De samme innsatsfaktorene kan beskytte helsa vår i møte med klimaendringene vi vet kommer.

For 130 år siden var malaria fremdeles et stort problem i Sør-Europa. Virksomme tiltak utryddet malariamyggen, men klimakrisen kan gjøre at både malaria og andre såkalte vektorbårne sykdommer igjen blir en utfordring.

Ifølge FNs klimapanels ferske rapport om virkninger av klimaendringer kan global oppvarming på 2,6 grader utsette 2,25 milliarder flere mennesker for denguefeber enn i dag. Her hjemme ser vi at flåtten brer om seg, og stadig nye skadedyr får fotfeste.

I fjor gikk redaktørene av 200 anerkjente helsetidsskrifter sammen og advarte om at klimakrisen er den største helsetrusselen vi står overfor. Det er en sterk advarsel om at vi trenger langt mer kunnskap om for å redusere risikoen for både mennesker og natur.

Hetebølger vil være en betydelig trussel i store deler av verden, særlig i byer. Europeiske myndigheter fikk en vekker sommeren 2003 da mange, spesielt eldre og syke, døde av varmen. Men det betyr ikke at byer er dømt til å være varmefeller.

En norsk studie har vist at trær i byer kan redusere temperaturen med opptil ti grader sammenlignet med asfalterte områder uten vegetasjon. Dette er ett av mange eksempler på at bedre kunnskap kan hjelpe oss å begrense helserisikoen.

Klimaendringer fører også til dårligere luftkvalitet, som har egne alvorlige helseeffekter. Økt temperatur akselererer ozondannelse. Det samme gjør klimagassen metan. Trolig var forhøyete nivåer av bakkenært ozon en medvirkende faktor til overdødeligheten i Frankrike sommeren 2003.

Samtidig er forbrenning av fossil energi en hovedkilde til både CO2-utslipp og luftforurensing, som partikler og nitrogendioksid. Derfor har klimatiltak store helsegevinster også ved å forbedre luftkvaliteten.

Så er spørsmålet: Hva kan og bør vi gjøre?

Jo, vi trenger kunnskap og tiltak. Klimatilpasningstiltak gjør natur og samfunn bedre i stand til å tåle negative effekter av klimaendringene. Gode sosioøkonomiske forhold og helse- og omsorgstjenester gjør mennesker mindre sårbare, og i sin siste rapport understreker FNs klimapanel at det haster med god tilpasning for å dempe mange av de negative effektene blant annet på helse.

Samtidig trengs en mye bedre forståelse av hvordan klimaendringene påvirker helsa vår, og hvordan det kan forebygges. En Lancet-rapport fra 2021 anbefaler norske myndigheter å utvikle offentlige risikoanalyser for fysisk og psykisk helse og helseberedskapsplaner som skal ta hensyn til hendelser forårsaket av klimaendringer og ødelagt natur.

Riksrevisjonen peker i en helt fersk rapport på de samme behovene for tiltak.

En god del gjøres allerede. Gjennom samarbeid om internasjonale forskningsutlysninger virker Forskningsrådets midler sammen med andre lands midler. EU har gjennom rammeprogrammene finansiert forskning som belyser klimaendringers effekter på helse i flere år, og norske forskere deltar i flere av disse.

Miljødirektoratet koordinerer det nasjonale arbeidet med klimatilpasning, og bidrar til å identifisere tiltak som reduserer konsekvensene for blant annet helse.

Folkehelseinstituttet jobber med hvordan klima- og miljøendringer påvirker kroppen og folkehelsa, også gjennom virkninger på mat og ernæring, forurensning og sykdomsspredning.

Det er likevel helt nødvendig å styrke forskningen om tiltak som er vinn-vinn for klima og helse, som eksponeringsveier og helseeffekter, sammenhengene mellom høy temperatur og luftforurensning, effekter av hete på arbeidsproduktivitet, kunnskap for å støtte beslutningstaking og om hvordan tilpasningstiltak virker.

Og så trenger vi kunnskap om sykdomsspredning som klimaendringene bidrar til å forsterke.

Et solid kunnskapsgrunnlag for smart planlegging og gode tiltak vil redusere helsekonsekvensene av klimaendringene, og en sterkere satsing på klima-, miljø- og helseforskning kan gi oss den nødvendige beredskapen til å møte problemene på en effektiv og treffsikker måte.