Avdelingsdirektør Torfinn Sørensen, Miljødirektoratet

Mindre fosfor trenger ikke gi avlingstap

Innlegg i Nationen 9. februar 2022

Landbruksdirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet leverte i 2018 et forslag til ny gjødselbruksforskrift. Selv om tallgrunnlaget for avlingsnivå har en viss usikkerhet, vil ikke forslaget gå ut over avlingene.

Nationen har i en serie artikler skrevet om deler av kunnskapsgrunnlaget for vårt forslag om dosering av fosforgjødsel i revidert gjødselvareforskrift. Debatten blir vanskelig når bare deler av kunnskapsgrunnlaget og forskriftsforslaget blir diskutert. 

Formålet med regelverket om organiske gjødselprodukter er både å hindre forurensning og helsemessige og hygieniske ulemper, og legge til rette for at gjødselvarer kan utnyttes som en ressurs i jordbruket. Dagens regelverk er utdatert og det er behov for strengere krav, tydeligere myndighetsfordeling og bedre oppfølgning. 

Fosfor er en begrenset ressurs på avveier

Husdyrgjødsel er rik på fosfor og andre næringsstoffer. Mange foretak bruker imidlertid mer gjødsel enn avlingene trenger. Dette fører til avrenning av næringsstoffer og forurensning av særlig vann, men også utslipp av klimagasser og ammoniakk. Dette er lite bærekraftig forvaltning av fosfor, som er en begrenset ressurs i verden.

Flere steder i landet er innsjøer, elver og bekker sterkt forringet av uønsket algevekst og oppblomstringer. De viktigst kildene er utslipp av avløpsvann og avrenning av næringsstoffer fra grasarealer og åkrer.

I områder med høy husdyrtetthet, eller der det dyrkes grønsaker og poteter, har fosfor fra gjødsel hopet seg opp i jorda over flere tiår. Årsaken er at det gjødsles med mer fosfor enn det plantene tar opp. Når fosforinnholdet i jorda blir høyt, øker risikoen for at fosforet lekker ut i vassdragene.

Høyest fosfortall i jord finner vi i Rogaland, Vestland og Vestfold. 

Mindre fosfor gir bedre vannmiljø

En viktig forutsetning for at et strengere spredekrav skal føre til en positiv effekt for vannmiljø der fosfornivåer i jord er høye, er at det oppnås en negativ fosforbalanse – altså at det tilføres mindre fosfor med gjødsel enn hva som tas opp og fjernes med avlingene. 

Jord med høyt fosforinnhold bidrar til å forsyne plantene med det som trenges for å oppnå gode avlinger. Kunnskap om fosfor i jord har derfor vært viktig i vurdering av spredekrav.   

Dagens krav til spredemengde tilsvarer 3,5 kilo fosfor per dekar. I Miljødirektoratets forslag til regjeringen i 2018 beskrev vi nedtrapping av fosforbruken til 2,4 og 2,1 kilo fosfor per dekar.

Nibios rapport «Utredning av forslag til forskriftskrav om tillatt spredemengde av fosfor i jordbruk» viser til to forskjellige perioder med data over fylkesvis gjennomsnittlig tørrstoffavling av gras og fosforinnhold i avlingen.

For disse periodene oppnås det høyeste fosfornivået i avlingene i Rogaland på henholdsvis 2,9 og 2,1 kilo fosfor per dekar. Siden tidsperiodene viser forskjellige avlingsnivåer, har Nibio beregnet fosforbalanser med utgangspunkt i data fra begge perioder.

Basert på data fra perioden 1981-2001 vil et spredekrav på 2,1 kilo fosfor per dekar føre til en negativ fosforbalanse på 0,8 kilo for Rogaland. Gitt de høye fosfornivåene i jord for Rogaland, vil dette ikke påvirke mulighetene for å ta ut gode avlinger.

Dersom vi legger data fra perioden 2010–2015 til grunn, vil Miljødirektoratets forslag ikke føre til negative fosforbalanser for Rogaland. Det betyr at forskriftskravet ikke vil føre til en vesentlig forbedring av tilstand i vannmiljøet.

Til tross for det foreslo vi ikke et strengere krav, gitt usikkerheten i avlingsdataene og de store konsekvensene for næringen.

Unntak ved behov for mer fosfor

Det er viktig å presisere at avlingsnivåene som er lagt til grunn i forskriftsforslaget er uttrykt som fylkesvise gjennomsnitt. Det betyr at det både vil være arealer som har et større fosforbehov og arealer som har et lavere behov.

Det er krevende at det er usikkerhet knyttet til datagrunnlaget. Utfordringer med forskjellige avlingsnivåer er derfor grundig gjennomgått i direktoratenes leveranse.

Et generelt krav til spredemengde for fosfor vil ikke treffe alle i næringen like godt. Derfor har vi foreslått at kravet skal beregnes som et gjennomsnitt over en femårsperiode, samt et unntak fra hovedregelen som sier at de som kan dokumentere behov for mer fosfor, kan søke om dette.

Da må søker dokumentere at forskriftens krav vil gi et underskudd av fosfor som kan gå ut over avlingen. Det må samtidig korrigeres for jordas fosforinnhold.

Det er vår vurdering at spredemengdene for fosfor bør reduseres vesentlig for at vi skal kunne oppnå en positiv effekt for vannmiljøet. I tråd med forpliktelsene våre etter EØS-avtalens vanndirektiv og samtidig ta vare på fosfor som en ikke-fornybar ressurs.

Skjerpede krav vil få konsekvenser for næringen, men reduserte avlinger er ikke en av dem.