Bjørn Bjørnstad, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet og Rune Flatby, avdelingsdirektør i NVE

Støy fra vindkraft

Dette innlegget fra Miljødirektoratet og NVE stod på trykk i VGs papirutgave lørdag 24. oktober 2020.

De siste ukene har VG publisert flere saker om støy fra vindkraftverk, og avtaler om kompensasjon mellom vindkraftutbyggere og private grunneiere. Både Miljødirektoratets og NVEs vurderinger omtales i disse sakene. Vi ønsker derfor i fellesskap å si litt om regelverket rundt støy og vindkraft.

Det er et felles mål å redusere støy

Det er et felles mål for norske myndigheter at færrest mulig mennesker skal utsettes for helseskadelig støy. Derfor gjøres det tilpasninger i samfunnet for å redusere støy, enten den kommer fra veier, vindkraftverk, flytrafikk eller fra industri.

Miljømyndighetene har satt støygrenser for at færrest mulig skal være vesentlig plaget av støy. Likevel er støy en konsekvens av mange typer aktivitet/virksomhet. I Norge er veitrafikk den største støykilden, og i 2014 var 1,9 millioner nordmenn utsatt for støy fra veitrafikk på over 55 desibel utenfor boligen sin.

For vindkraft er den anbefalte støygrensen satt til 45 desibel ut fra hva som er vurdert som akseptabel støyplage. Ulike typer støy kan oppfattes forskjellig, derfor varierer støygrensene for ulike støykilder.

Kompensasjonsordninger er ett av flere tiltak

Den norske retningslinjen for støy utendørs er fastsatt av Klima- og miljødepartementet. Miljødirektoratet har i samarbeid med NVE, Vegdirektoratet og andre utarbeidet en veileder til denne som går nærmere inn på prinsipper, metoder og anbefalinger.

Målsetningen er at de anbefalte grenseverdiene skal overholdes, og myndighetene kan stille krav for å redusere støy. Disse kravene handler først og fremst om at man skal planlegge og bygge slik at naboer ikke får et støynivå som er over grenseverdien.

I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å unngå støy over grenseverdiene for de mest berørte naboene, og i slike situasjoner må det utredes og gjennomføres avbøtende og kompenserende tiltak. Muligheten for slike tiltak har vært viktig for å kunne realisere både vindkraftverk, veier og annen infrastruktur i Norge. 

Støyskjerming er et eksempel på tiltak som kan redusere støyvirkningene for naboer. I vindkraftsaker er dette mindre aktuelt, siden støykilden er så høyt over bakken at lyden ofte går over skjermingen. Dermed blir det mer aktuelt med andre typer kompenserende tiltak, som for eksempel tilrettelegging av alternativ uteplass, skifte vinduer eller etterisolering av boligen.

Dette kan skje gjennom krav fra myndighetene eller avtaler mellom utbygger og boligeier. En grunneier kan alltid si nei til å inngå en avtale med en utbygger, dette er en frivillig privatrettslig avtale som ikke er bindende for offentlig myndighetsutøvelse.

Regelverket er skjerpet

I NVEs konsesjoner har det blitt satt som forutsetning at retningslinjene og veiledning fra miljømyndighetene skal følges. NVE er restriktive med å tillate støy over de anbefalte grensene, og krever i de tilfellene avbøtende og kompenserende tiltak.  

Regelverket for støy er skjerpet flere ganger siden de første konsesjonene for vindkraft ble tildelt. Derfor varierer vilkårene i konsesjoner gitt de siste 20 årene. Vilkårene er imidlertid alltid satt i henhold til regelverket som gjaldt da konsesjonen ble gitt.

NVE krever i tillegg at vindkraftanlegg som nå skal bygges ut, følger sist oppdaterte veiledning på beregningsmetodikk i detaljplanleggingen, og ikke den som gjaldt da det ble gitt konsesjon. Dette gjelder selv om konsesjonen ble gitt for flere år siden.

Det felles målet for dette arbeidet i Miljødirektoratet og NVE har hele tiden vært det samme - å begrense støy for befolkningen i nærheten av vindkraftanlegg.