Vi må bli plastsmarte

Ett lastebillass med plast havner hvert minutt i havet – hver dag hele året – et eller annet sted på kloden. Til sammen tilsvarer dette åtte til tolv millioner tonn plast hvert år. 

Når miljøorganisasjonen WWF i årets TV-aksjon "Et hav av muligheter" i NRK, retter oppmerksomheten mot den globale plastforsøplingen, er det en riktig erkjennelse av at problemet er globalt, og større i noen deler av verden enn andre.

Vi må bekjempe plastforsøplingen på flere fronter, globalt, nasjonalt og lokalt. Både gjennom internasjonalt forpliktende miljøavtaler, og strengere krav til innsamlingsordninger, avfallshåndtering og materialgjenvinning. 

Både forbrukere og produsenter må finne gode løsninger for å redusere unødvendig plastbruk.

Forbruket har eksplodert

Forbruket av plast har eksplodert de siste tiårene. Plast brukes i dag i nesten alle produktene vi omgir oss med, som materiale i produkter eller som emballasje.

Hverdagsprodukter som tannkrem, tannbørster, kosmetikk, klær, leker, elektronikk, sportsartikler, oppbevaringsbokser og maling. inneholder plast.

Og plast brukes i en rekke engangsartikler som engangsbestikk, plastflasker, drikkebeholdere, sugerør, bomullspinner, og matbeholdere.

Forurenset hav truer livsgrunnlaget vårt

Plast er et supermateriale med gode egenskaper, som gir produkter god holdbarhet, fleksibilitet, styrke, motstand mot vann, varme og elektrisitet. I tillegg er det billig å lage og er et lett materiale.

Men, det er et stort men.

De samme egenskapene som gjør plasten så anvendelig, fører til stor skade hvis den havner i naturen.  De fleste plastmolekyler blir i naturen i flere tiår og trolig i århundrer.

Plastpartikler er funnet i magesekken hos en rekke sjøfugler, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr. Plasten kan også spre helse- og miljøskadelige stoffer, både fordi plasten i seg selv inneholder slike stoffer og fordi miljøgifter kan feste seg på overflaten til plasten.

I tillegg til å være en trussel mot marint liv og grunnlaget for havbaserte næringer som fiskeri, er plast som havner i naturen svært skjemmende og ødelegger naturverdiene av strender og andre kystområder, både i Norge og i andre deler av verden.

Forskere har estimert at 80 prosent av plasten som ender i havet, kommer fra kilder på land. Dårlige systemer for håndtering av plastavfall er en viktig årsak til at avfall fra land havner i havet. Dette er et stort problem i folkerike land i Sørøst-Asia og Afrika, men også i Norge finner vi gjenstander på strendene som tyder på at systemene våre må bli bedre.

All tilgjengelig kunnskap peker på at avfallet på norske strender kommer fra lokale kilder. I Norge er også sjøbaserte næringer som fiskeri og oppdrett en stor kilde til marin forsøpling.

Vi jobber derfor kontinuerlig med å kartlegge og følge opp de største kildene til plast i havet. Dette gjør vi gjennom opprydding av forsøpling. Men det viktigste vi gjør er å forebygge ny forsøpling. For å få til dette, må vi endre holdninger, både hos produsenter og forbrukere.

Må forsterke innsatsen her hjemme

Norge er pådriver for å få på plass en ny global avtale som skal bidra til å bekjempe marin forsøpling og mikroplast. En slik avtale vil være viktig for å ta vare på havmiljøet og for å nå FNs bærekraftsmål om blant å redusere forurensning av havet.

Men vi må også gjøre en sterkere innsats her hjemme og sørge for at mer av plasten samles inn, håndteres forsvarlig og brukes om igjen.

Miljødirektoratet har blant annet foreslått at det innføres produsentansvar for plastholdig utstyr fra fiskeri og oppdrettsnæringen, noe som gir produsentene av utstyret plikt til å sørge for at utstyret håndteres på en god måte når det ikke lenger kan brukes.

Vi har også foreslått en forskrift som vil redusere spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner. 

I Norge er vi veldig gode på noen områder som vi kan og bør dele med resten av verden. Et eksempel på dette er pantesystemet for drikkevareemballasje, som sørger for at omtrent 90 prosent av alle flasker og bokser samles inn, slik at materialene kan brukes igjen. Slike løsninger trenger vi flere av.

Ved å utvikle bedre systemer for innsamling og materialgjenvinning av plast, kan plastavfallet benyttes som råstoff for nye produkter. Slik sørger vi for å redusere mengden plast som havner utenfor systemet, og at plasten forblir en ressurs i en sirkulær verdikjede.

Der det er mulig, bør vi kutte ut unødvendige plastprodukter. Et godt eksempel på det er forbudet mot enkelte engangsprodukter i plast, blant annet bestikk, tallerkener, sugerør, rørepinner, ballongpinner og bomullspinner, som Miljødirektoratet anbefaler at skal tre i kraft fra juli 2021.

Et hav av muligheter

Det jobbes også med å utvikle gode løsninger der engangsplast kan erstattes med ombruksløsninger og design av produkter som reduserer bruken av unødvendig plast. For å nå målet om mindre plast i naturen, må myndigheter, næringslivet, organisasjoner og forbrukere og mange gode "Petter-Smartere" være med på laget.

Som enkeltpersoner kan vi også bidra. Det utrolige engasjementet og innsatsen som folk har bidratt med gjennom strandryddeaksjoner langs kysten viser at folk vil plastforsøplingen til livs.

Vi har et hav av muligheter å ta i bruk i kampen mot plastforsøplingen både her hjemme og ute. Det krever at vi alle oppfører oss plastsmarte!