Anbefaling om gruvedrift i Engebøfjellet

Miljødirektoratets anbefaling etter vurdering av fordeler og ulemper er at det kan gis tillatelse til Nordic Minings gruvedrift i Engebøfjellet.

Varsel Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 17.04.2015

Nordic Mining ASA søkte i 2008 om tillatelse etter forurensningsloven til utvinning og oppredning av rutil fra Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane, og tillatelse til å etablere deponi for avgangsmasser i Førdefjorden.

Ba om Miljødirektoratets anbefaling

Klima- og miljødepartementet ba i desember i fjor Miljødirektoratet om en helhetlig anbefaling av om det bør gis tillatelse etter forurensningsloven dersom reguleringsplanen etter plan- og bygningsloven for tiltaket ble godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Vi sendte vår vurdering til departementet i midten av februar. Den har vært unntatt offentlighet inntil departementene nå har avgjort saken.

Forurensningslovens system

Etter forurensningsloven er all forurensning i utgangspunktet forbudt. Tillatelse kan likevel gis der forurensningsmyndighetene finner det forsvarlig etter å ha veiet fordeler og ulemper. All norsk industri som driver en forurensende virksomhet, må ha slike tillatelser for å drive lovlig.

Når forurensningsmyndighetene tar stilling til om tillatelser skal gis, skjer det på bakgrunn av en bred skjønnsmessig vurdering. Avgjørelsen skal basere seg på forurensningslovens prinsipper, på gjeldende praksis i lignende saker og på eventuelle overordnete politiske signaler.

Vurderingen skal også integrere prinsippene i naturmangfoldloven. Det må dessuten tas stilling til om kravene i vannforskriften er til hinder for at tillatelse kan gis. Annet regelverk kan også gi føringer.

– Det er ingen enkel vurdering av søknaden fra Nordic Mining. Det er åpenbare ulemper for miljøet ved å etablere gruvevirksomhet. Samtidig medfører det en rekke positive effekter for samfunnet. Det er vår jobb etter forurensningsloven å veie disse hensynene opp mot hverandre. Vår konklusjon var at fordelene ved tiltaket er større enn ulempene. Med de vilkår og avbøtende tiltak vi foreslo, var det derfor vår anbefaling til departementet at det kunne gis tillatelse til gruvedrift i Engebøfjellet, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Ulemper

Gruvedriften vil medføre ulemper som må tas med i avveiingen av søknaden etter forurensningsloven. Flere av disse kan begrenses gjennom strenge krav.

Synlig inngrep: Tiltaket vil medføre synlige inngrep og endring av landskapsbildet som følge av dagbrudd med fjerning av toppen av Engebøfjellet, etablering av gråbergsdeponi i Engjabødalen og prosessanlegget på Engebø. Estetiske ulemper kan avbøtes gjennom bestemmelsene til Naustdal kommunes reguleringsplan om blant annet vegetasjonsbelter og avslutning av dagbrudd og gråbergsdeponi.

Støy: Støy fra virksomheten vil oppleves som størst de første årene i forbindelse med anleggsfasen og åpningsfasen av dagbruddsdriften. Gjennom de vilkår vi anbefaler knyttet til støygrenser, vil nivåene ligge under grensene i gjeldende støyretningslinjer.

Støv: Anleggsfasen og dagbruddsdriften vil medføre støv. Ut fra de beregninger som er gjort, vurderes likevel ikke spredning av støv å medføre ulemper av betydning for omgivelsene.

Kjemikalier: Virksomheten vil medføre utslipp av kjemikalier, men ingen av disse inneholder stoffer på myndighetenes liste over prioriterte miljøgifter. Avgangen som skal deponeres, inneholder tungmetaller i lave konsentrasjoner. Metallene er sterkt bundet i mineralpartiklene i avgangen og utlekking vil være ubetydelig. Konsentrasjonene i avgangsmassene er omtrent de samme som i de naturlige sedimentene i Førdefjorden.

Sjødeponi: Gruvevirksomheten vil medføre et arealbeslag for deponering av avgangsmasser i sjøen. Det planlagte sjødeponiet er i reguleringsplanen avsatt til 4,4 kvadratkilometer. Selve deponiet vil utgjøre et areal på 3 kvadratkilometer, som er rundt fem prosent av sjøbunnen i Førdefjorden. Det som lever på sjøbunnen i deponiet vil gå tapt i de årene deponering skal pågå. Deponeringen vil medføre varige endringer i artssammensetningen på fjordbunnen Det er usikkert hvilken betydning dette vil få for økosystemets funksjon i ytre del av Førdefjorden.

Det vil skje en oppfylling fra ca. 320 meter under havoverflaten. Etter 50 år vil høyeste punkt være maksimalt 150 meter under havoverflaten. Miljødirektoratet anbefalte at bedriften skal utarbeide en avfallshåndteringsplan og arbeide kontinuerlig med tilbakefylling av masser og alternativ bruk av gråberg og avgangsmasse. Selv med stor bruk av dette, vil det være behov for arealbeslag til deponi.

Partikkelspredning: Nye spredningsberegninger viser at det er lite sannsynlig med spredning av avgangsmasser utover det planlagte sjødeponiområdet og oppover i vannsøylen. Avgangsmassene som søkes deponert, utgjør rundt 250 millioner tonn. 90 prosent av denne avgangen utgjøres av en grovfraksjonen som vil legge seg på sjøbunnen innenfor området regulert til deponi.

Det har tidligere vært knyttet usikkerhet til spredning av de resterende 10 prosent av massene som består av finpartikler. De nye beregningene viser at disse partiklene i stor grad vil deponeres i det avsatte deponiområdet fordi de binder seg sammen (flokkulering), som skjer naturlig i sjøvann og ved kjemiske hjelpemidler, og dermed synker raskere.

Miljødirektoratet har anbefalt grenseverdier for partikkelspredning med konsentrasjonsgrenser i randsonen og over deponiet, som betyr at spredning av betydning ut over deponiområdet ikke er tillatt. Vi har også foreslått vilkår knyttet til utslippsarrangement som vil redusere spredning av partikler, og vilkår om avbruddskriterier, slik at bedriften må stanse deponeringen og finne avbøtende tiltak dersom partikkelkonsentrasjonene overskrider vilkårene.

Med disse vilkårene mener vi det er lite sannsynlig at avgangsmassene vil ha en direkte påvirkning på det marine naturmangfoldet utenfor deponiområdet. Vi mener også at det er lite sannsynlig at partikkelspredningen vil ha vesentlig betydning for vandringen til laks og kysttorsk.

Blålange og pigghå: Det er sannsynlig at det planlagte deponiområdet i Førdefjorden er et gyte-, oppvekst- og fødeområde for blålange og pigghå. Bortfall av et eventuelt gyteområde vil ha en negativ effekt for en eventuell kystnær/lokal bestand. Disse artene er kategorisert som sterkt og kritisk truet, men årsaken til det er først og fremst overbeskatning. Fiskeridirektoratet har gjennomført begrensninger i fisket av disse artene.

I og med at begge artene finnes langs kysten, og har en utbredelse over hele Nordøst-Atlanteren, mener vi det er liten sannsynlighet for at deponeringen får negative effekter for overlevelsen til artene blålange og pigghå.

Deponering på land: Bedriften har ikke konsekvensutredet alternative deponeringsløsninger på land. På oppdrag fra Miljødirektoratet har de imidlertid vurdert tre ulike alternative deponiløsninger som ikke er i marint miljø. Disse alternativene medfører også betydelig negative miljøeffekter og er betydelig mer kostnadskrevende. Etter vår vurdering framstår ingen av disse alternativene for deponering på land som miljømessig bedre enn deponering i sjøen.

Fordeler

Virksomheten vil medføre fordeler. De viktigste er:

Inntekter til samfunnet: Miljødirektoratet vurderer at dette er et prosjekt som med høy sannsynlighet vil gi store inntekter til samfunnet. Netto nåverdi av prosjektet er anslått til ca. 3,9 milliarder kroner. Verdiskapningen målt ved gjennomsnittlig årlig bidrag til bruttonasjonalproduktet (BNP) er på ca. 430 millioner kroner. De framtidige inntektene fra gruvevirksomheten er den dominerende nytteeffekten for det norske samfunnet som helhet.

Inntekter lokalt: Naustdal kommune vil få økte skatteinntekter, som er vurdert å ha stor positiv effekt. Andre kommuner får inntekter gjennom skatt fra de som bosetter seg i deres kommune.

Sysselsetting: Nordic Mining forventer at de vil sysselsette rundt 170 personer per år i gjennomsnitt over driftsperioden. Driften kan vare i opptil 50 år. Det forventes også at gruvevirksomheten vil medføre ytterligere sysselsetting ut over de som er ansatt på anlegget. Alt i alt kan tiltaket med ringvirkninger bidra til etablering av i størrelsesorden 500 arbeidsplasser.

Rutil-etterspørsel: Det er en stor og jevn etterspørsel etter rutil i verdensmarkedet. Uttak fra forekomsten i Engebøfjellet vil kunne dekke deler av denne etterspørselen i mange år. Rutilforekomsten i Engebøfjellet representerer en av de største kjente forekomstene i fast fjell.

Tidligere uttalelse etter plan- og bygningsloven

I et brev 4. november i 2014 om innsigelse til søknaden fra Nordic Mining etter plan- og bygningsloven, skrev vi at de miljøfaglige hensynene tilsa at innsigelsen burde tas til følge. Vi presiserte at vi ikke hadde foretatt en fullstendig veiing av miljøhensyn opp mot andre samfunnsmessige hensyn – vi så utelukkende på miljøulempene.

I et nytt brev til Klima- og miljødepartementet 19. november gjorde vi en mer grundig gjennomgang av usikkerhet og sannsynlighet for påvirkning for ulike bestander. Vi konkluderte med at det er liten sannsynlighet for at tiltaket medfører at forvaltningsmålet i naturmangfoldlovens paragraf 5 ikke nås for artene blålange og pigghå.

I disse to brevene om innsigelse etter plan- og bygningsloven gjorde vi ingen helhetlig avveining mellom ulike hensyn. Det gjorde vi i oversendelsen til departementet i februar i år med vår anbefaling om søknaden etter forurensningsloven. Med de vilkår og avbøtende tiltak vi foreslo, var det vår anbefaling til departementet at det kunne gis tillatelse til gruvedrift i Engebøfjellet.

Nordic Mining - dokumenter

Miljødirektoratets anbefaling som grunnlag for Klima- og miljødepartementets behandling av Nordic Mining ASAs søknad om tillatelse etter forurensningsloven om gruvevirksomhet på Engebøfjellet.