Færre villrein felt i Norge

Årets villreinjakt er over. Det ble til sammen felt ca. 6500 villrein i hele landet. I 15 av de 23 ulike villreinområdene i Norge gikk antall felte dyr ned.

Publisert 18.03.2019

Alle de 23 villreinområdene i Sør-Norge har nå rapportert antall felte dyr under villreinjakta høsten 2015. Det ble til sammen 6509 villrein. Dette er nesten 1500 færre sammenlignet med jaktsesongen 2014.

Nedgangen i antall felte villrein skyldes en lavere fellingstall i 15 av villreinområdene i Norge. I to av villreinområde ble det ikke felt dyr i det hele tatt. På Hardangervidda, Norges største villreinområde, finner vi den største endringen målt i antall felte dyr.

Hvorfor felles det færre villrein?

Det er mye som kan påvirke hvor mange villrein som felles i et enkelt år. Naturligvis er antall villrein som finnes i en bestand av betydning for hvor mange dyr en jeger kan oppdage.

Jaktkvota, hvor mange villrein som villreinnemndene tillates at felles, spiller også en viktig rolle. For hele landet sett under ett, var den totale villreinkvota omtrent like stor i 2015 som i 2014.

– Vi ser en klar nedgang i selve jaktuttaket sammenlignet med i fjor, og dette kan det være ulike årsaker til. Værforhold påvirker jaktlysten, og hvor enkelt det er å oppdage dyr, men også hvor villreinen oppholder seg. Noen jaktområder kan dermed knapt være besøkt av rein, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet.

Den samla kvota for 2015 var på nesten 21 000 dyr. Kvota settes mange steder høyere enn det antall man ønsker skal felles, blant annet på grunn av at det varierer hvor mange rein som oppholder seg i de forskjellige jaktområdene.

Villreinen er en norsk ansvarsart som vi har internasjonale forpliktelser for å bevare. Jakt tillates der det produseres et høstbart overskudd, og er med å regulere bestanden. Blir tettheten for høy blir det kamp om beitene, noe som kan går ut over kondisjon og reproduksjon.

Mange områder med villreinjakt

I tidligere tider brukte villreinen store, sammenhengende fjellområder i Sør-Norge. I dag er villreinens leveområde oppsplittet blant annet grunnet utbygging av veger, jernbane og kraftmagasiner.

Villreinen forvaltes derfor i 23 mindre områder, og hvert enkelt områdene har sin egen jaktkvote. Figuren under viser hvor mange villrein som felles i de ulike områdene.

Europas sørligste villreinbestand

Hvis vi ser nærmere på de ulike villreinområdene ser vi forskjeller i hvordan villreinen i Norge lever, og hvilke utfordringer den har.

Norges nest største villreinområde, Setesdal-Ryfylke, huser Europas sørligste villreinbestand. Her var årets jaktkvote økt med hele 62 prosent.

Setesdal-Ryfylke er et villreinområde med mye uproduktivt areal og lite vinterbeite, hvor villreinbestanden lever under strenge, naturgitte begrensninger.

Setesdal-Ryfylke er i tillegg et område med mange vann og vassdrag, og er det villreinområdet hvor det gjennomført flest vannkraftutbygginger. Slike menneskelige inngrep forstyrrer villreinen, og i dag er derfor villrein i Setesdal-Ryfylke delt i en nordlig og en sørlig bestand.

Villreinutvalget og villreinnemnda hatt en mål om å redusere bestanden i nord, derav den store økningen i fellingskvote for jakta 2015. Selv om målet på 600 felte villrein ikke ble nådd, er imidlertid Setesdal-Ryfylke det villreinområdet som har størst økning i felte villrein i år.