Vi fyller havet med mikroplast

Miljødirektoratet har kartlagt hvor mikroplasten kommer fra. Den desidert største kilden fra land er bildekk.

Varsel Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 03.03.2015

Plastbiter mindre enn fem millimeter regnes som mikroplast – et stadig større miljøproblem.

3. mars arrangerte Miljødirektoratet seminar om mikroplast. Se seminaret om igjen her

Dyr kan tro at plastbitene er mat og få indre skader, fordøyelsesproblemer og falsk metthetsfølelse.

Bitene kan også inneholde helse- og miljøskadelige stoffer. I tillegg binder de til seg miljøgifter fra omgivelsene. Når mikroplast spises av dyr, kan giftene bli med videre opp i næringskjeden. I verste fall havner de på vårt eget matfat til slutt.

Kartlegging

Kunnskap er en nøkkel til å løse problemet. Vi vet at kildene er mange. Store mengder oppstår når plastsøppel i havet slites ned til stadig mindre biter av vær og vind, men det er også tilsetningsstoff i kosmetikk og andre produkter.

Vi trenger å vite mer om hvor mikroplasten kommer fra og hva som skjer med den. Derfor har konsulentselskapet Mepex på oppdrag fra Miljødirektoratet kartlagt de største utslippskildene for mikroplast fra land i Norge.

8000 tonn

Ifølge rapporten «Sources of microplastic- pollution to the marine environment» dannes det rundt 8000 tonn mikroplast årlig i Norge.

– Om man fyller Bergen sentrum med disse 8000 tonnene, vil bergenserne stå til knes i mikroplast. Rapporten gir oss et første estimat på hvor store mengder som slippes ut i Norge og hvor det kommer fra, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Tallet inkluderer ikke mikroplasten som blir til når marin forsøpling brytes ned og deles opp i havet.

Dekk og maling

Ifølge rapporten er den desidert største kilden slitasje av bildekk som står for cirka 4500 tonn, eller nær halvparten av de totale utslippene. Mepex anslår at rundt halvparten av dekkfragmentene havner i havet.

Den nest største kilden er maling og vedlikehold av skip og fritidsbåter. Hele 650 tonn av dette ender opp i havet som mikroplast. Maling og vedlikehold av bygg er også en betydelig kilde: 310 tonn havner i sjøen.

Forbrukerprodukter

De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt mikroplast i kosmetikk. Produsentene tilsetter små plastbiter for å få frem en slipeeffekt i tannkrem og kremer man skrubber på huden. Problemet er at bitene havner i sluket på badet og fraktes videre med avløpet.

Hvor mye mikroplast som ender i havet avhenger av hvor bra avløpsrenseanleggene er. Miljødirektoratet har bedt IVL Svenska Miljöinstitutet om å undersøke tre norske avløpsrenseanlegg. Rapporten viser at de renser ut mellom 87 og 97 prosent av de ørsmå partiklene.

Ifølge Mepex-rapporten er kosmetikk som er tilsatt mikroplast, en kilde til 40 tonn mikroplast årlig i Norge. Rundt 4 tonn av dette fraktes helt ut til sjøen.

– Kosmetikk og tannkrem er ikke den største mikroplastkilden. Det er likevel et område hvor forbrukerne kan gjøre en forskjell. I fjor annonserte Svanemerket at hudpleieprodukter, såper og tannkrem som vil merkes med den grønne Svanen, må dokumentere at de ikke inneholder mikroplast. Kjøper man svanemerket kosmetikk, skåner man miljøet mot miljøfarlige plastbiter, sier Hambro.