Trua natur: Slik kan tilstanden forbedres

– Dette arbeidet representerer en helt ny og systematisk måte å jobbe med trua natur på. Aldri før har vi hatt et så bredt samarbeid om så mye truet natur og vurdert et så mangfoldig spekter av tiltak og virkemidler for å ta vare på trua natur med et så ambisiøst mål: Å bedre rødlistestatusen for 68 arter og 24 naturtyper, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

De siste tiårene har det globale naturmangfoldet blitt betydelig redusert. FNs Naturpanel (IPBES) fastslår at verden er på vei mot den sjette masseutryddelsen av arter blant annet på grunn av klimaendringer, utbygging av infrastruktur og ødeleggelse av villmark. 

En rekke arter og naturtyper står også i fare for å forsvinne fra norsk natur. Ifølge stortingsmeldingen "Natur for livet", som kom i 2015, vil det for disse artene og naturtypene være behov for å bruke spesifikke og målrettede virkemidler.

Klima- og miljødepartementet har derfor bedt Miljødirektoratet om å vurdere aktuelle virkemidler for:

• De 90 artene som er sterkt eller kritisk truet ifølge rødlista, og hvor mer enn 25 prosent av den europeiske bestanden forekommer i Norge.
• De naturtypene som ifølge rødlista fra 2015 er trua og noen naturtyper som er viktige for trua arter, til sammen 32 naturtyper.

Målet for arbeidet har vært å anbefale fysiske tiltak og juridiske og økonomiske virkemidler som kan utløses slik at tilstanden for disse artene og naturtypene kan forbedres med én kategori på rødlista innen 2035.

Har satt kunnskapen i system

Miljødirektoratet har bedt NINA, Menon Economics, NIVA og NTNU Vitenskapsmuseet om å vurdere hvilke tiltak som må til for å nå målsetningen om én kategori forbedring på rødlisten for hver enkelt art og naturtype innen 2035, med utgangspunkt i Artsdatabanken sine rødlister. Kunnskaps-institusjonene har også beregnet kostnader for disse tiltakene, så langt mulig.

Havforskningsinstituttet har gitt supplerende informasjon om enkelte marine arter og naturtyper.

Tiltaket som anbefales for flest naturtyper er å hindre nedbygging. Det å igangsette skjøtsel, restaurere naturtyper, redusere tilførsel av næringssalter og bekjempe fremmede arter er andre viktige tiltak.

Tiltaket som anbefales for flest arter er såkalt ex situ bevaring, som i praksis innebærer bevaring i frøbank. Andre tiltak som er foreslått for mange arter er å innhente mer kunnskap, hindre nedbygging og sikre/endre arealbruk.

Har vurdert en rekke virkemidler

Miljødirektoratet har sammen med de øvrige direktoratene (se faktaboks) vurdert juridiske og økonomiske virkemidler. Disse vil, om de blir igangsatt, utløse de fysiske tiltakene kunnskapsinstitusjonene har pekt på for de enkelte artene og naturtypene.

Virkemidlene er blant annet tilskudd til skjøtsel, vedtak etter de forskjellige sektorregelverkene og virkemidlene i plan- og bygningsloven. I tillegg har vi vurdert naturmangfoldlovens virkemidler, blant annet områdevern og ordningene med prioriterte arter og utvalgte naturtyper.

Ved å gjøre samfunnsøkonomiske avveininger og vurdere alle tilgjengelige virkemidler har direktoratene identifisert de virkemidlene som er mest egnede, for å nå det målet for disse artene og naturtypene.

For artene dominerer miljøforvaltningens virkemidler; områdevern (19 arter) og miljøforvaltningens økonomiske virkemidler (84 arter). Prioritert art anbefales for to arter. For naturtypene anbefales det et bredere spekter av virkemidler. Miljødirektoratet foreslår utvalgt naturtype for 13 naturtyper.

Anbefalingene innebærer at eksisterende og eventuelt nye økonomiske støtteordninger bør utformes slik at de blir mest mulig treffsikre for å utløse de mest effektive tiltak som best ivaretar de truede artene og deres leveområder og/eller de viktiges forekomstene av de truede naturtyper.

Fortsatt håp for trua natur

Kostnadene ved tiltakene og sikkerheten for at tiltakene varierer i stor grad for de ulike artene og naturtypene.

– Jeg er glad for at vår gjennomgang viser at mange tiltak for å ta vare på trua natur er realistiske innenfor dagens økonomiske rammer, at vi nå vet hvilke tiltak som er nødvendige, og at Norge med stor sannsynlighet fortsatt kan snu den negative utviklingen for noe av vår mest trua natur, sier Hambro.

For en del arter er imidlertid kunnskapen for dårlig til å kunne målrette tiltak. For andre arter og naturtyper finnes det ikke tiltak som fører til at vi når målet for arten eller naturtypen. Blant annet er det vanskelig å reetablere naturtyper når ødeleggelsen av arealer har gått for langt.

Mange arter vi har vurdert virkemidler for, befinner seg langt mot nord og i fjellet. Flere av disse er truet av klimaendringer og det er ikke mulig å foreslå tiltak for disse ut over å ta vare på artene i botaniske hager.

– Vi har nå sett på noen av de mest utsatte og sjeldne artene vi har, og det er dessverre noen av dem det ikke er mulig å finne noen hensiktsmessige tiltak for. Men nå har vi undersøkt muligheten, og kan målrette innsatsen mot å gjøre noe for de artene det er mulig å redde og få mer kunnskap om dem vi vet for lite om, sier Hambro.