Fjær i hatten for dverggåsa

Dverggåsa bruser med fjærene igjen i Finnmark. Kun ett kull klarte den kritisk utrydningstruete fuglen å få fram i fjor, mens det i år er født 11 kull.

Varsel Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 01.10.2018

Under vårtrekket i fjor var bestanden på omtrent 140 individer. Mye snø og dårlige værforhold i Finnmark var en vesentlig årsak til at det kun ble registrert ett ungekull, med to unger, på høsten. I år gjorde litt under halvparten av hekkebestanden et forsøk på å få frem nye avkom. Totalt 11 kull og 35 unger er i live, og i høst er det talt 89 fugler på rasteplassen Valdakmyra i Porsangerfjorden.

Dagens fennoskandiske (Skandinavia, Finland, Karelen og Kola) bestand er kritisk utrydningstruet, og dverggåsa er også truet i global sammenheng. Alle kjente hekkeplasser for den vestligste bestanden er nå i Finnmark.

Norge har ansvar

– Dette betyr at Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på arten. Derfor ønsker vi å bygge opp bestanden av dverggås, og høstens telling tyder på at framtida ser noe lysere ut, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Et av de viktigste tiltakene for å bevare dverggåsa, er å ta ut rødrev i hekkeområdene. Hvert år feller Miljødirektoratets feltpersonell i Statens naturoppsyn (SNO) rødrev i forkant av hekkesesongen. Færre rødrev gjør at flere voksne gjess overlever, og at noen par klarer å få fram unger.

Farlig flytur

Dverggåsa overvintrer i Hellas, og flyturen er farlig. Ulovlig jakt er et stort problem, men nå overlever flere den lange reisen mellom landet ved Middelhavet og Finnmark. Det er blant annet et resultat av informasjonskampanjer rettet mot myndigheter, jegere og jegerorganisasjoner i landene langs trekkruta.

– Det fører til at flere av de voksne fuglene returnerer årlig til hekkeområdene sine. Dermed vil de bygge opp bestanden, sakte men sikkert, sier Hambro.

I 2004 var det bare ni hekkende par igjen av den tidligere så tallrike gåsa. I årene 2008-2018 har det – med noen unntak – vært en positiv utvikling i bestanden. I denne perioden har hekkebestanden økt med 15 prosent.