Mat- og plastavfall må kildesorteres bedre

Miljødirektoratet foreslår en ny forskrift som innebærer at husholdninger og næringsliv må kildesortere langt mer matavfall og plastavfall enn i dag. 

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 04.10.2018

Like før sommeren vedtok EU et nytt avfallsregelverk, som vil gjelde for Norge gjennom EØS avtalen.

Endringene er ambisiøse og setter blant annet nye mål for materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet. For å nå målene må vi øke materialgjenvinningen av flere typer avfall betydelig.

—Vi må bli mye flinkere til å kildesortere matavfall og plastavfall både fra husholdninger og fra næringslivet, og sørge for at det blir levert til materialgjenvinning, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

70 prosent må sorteres

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet foreslår Miljødirektoratet en ny forskrift med krav om at disse avfallstypene skal kildesorteres.

–Vi mener det er nødvendig at minst 70 prosent av matavfallet og plastavfallet fra husholdningene sorteres innen 2035. Det blir tøffe, men nødvendige tiltak for å nå kravene fra EU, sier Hambro. 

Husholdningene kildesorterer i dag ca. 38 prosent av matavfallet og 25 prosent av plastavfallet.

De som tar imot avfallet for behandling får krav om å sørge for materialgjenvinning og rapportering av dette.

Bedriftene må med

Også private bedrifter, offentlige etater og organisasjoner som produserer slikt avfall må øke sin kildesortering.

Disse får et generelt krav til kildesortering uten at det settes krav til at en bestemt andel avfall må sorteres ut. Det ville medføre uforholdsmessige store kostander knyttet til administrasjon hvis alle bedrifter må registrere og dokumentere andelen kildesortert mat- og plastavfall.

Kostbart, men nødvendig

Det er anslått at forskriften vil øke materialgjenvinningen av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet med sju prosentpoeng. Det er ikke nok for å nå kravene fra EU, men er et nødvendig første skritt. Det vil senere kunne bli nødvendig med ytterligere krav til utsortering av flere avfallstyper.

Miljødirektoratet anslår at det vil koste opp mot én milliard kroner i året å møte de foreslåtte forskriftskravene i startfasen. Store deler av kostnadene vil gå til informasjon og kommunikasjon, for å få folk til å kildesortere bedre og til å etablere bedre ordninger for å samle inn utsortert avfall.

Dette vil tilsvare om lag 140 kroner per person i året i økte renovasjonsgebyr i starten.

–Kostnadene vil være høye i startfasen, men deler av dette er engangskostnader som vi ikke trenger å gjenta når vi senere må innføre økte krav til sortering også for andre avfallstyper, som følge av kravene i EU-regelverket. Infrastrukturen rundt innsamlingen vil da være på plass og folk vil ha blitt flinkere til å sortere riktig, sier miljødirektør Hambro.

De økte kravene til materialgjenvinning, i EUs rammedirektiv for avfall, vil gjelde for hele Europa. Det er grunn til å tro at innovasjon og teknologisk utvikling i avfallsbransjen kan gi nye og mer effektive løsninger fremover som vil kunne bidra til å redusere kostnadene.

Miljødirektoratet foreslår derfor at kildesortering av plastavfall kan erstattes av annen type sortering, for eksempel i kommunens sorteringsanlegg, dersom metoden er minst like effektiv for å nå kravene til utsortering. Flere kommuner har allerede slike anlegg.

Landbruket får krav til sortering

Også landbruksnæringen får krav til sortering av plastavfall, etter den nye forskriften. Dette skal sørge for å opprettholde dagens nivå på innsamling og materialgjenvinning av landbruksplast.

–Landbruket har hittil hatt en frivillig avtale om levering av landbruksplast. Siden denne avtalen har utløpt, er det behov for å innføre virkemidler som sørger for at dagens innsamlingsløsning fortsetter, understreker Hambro.

Relaterte lenker