Et taktskifte i kartlegging av natur

Kartlegging av viktige naturtyper skjer i rekordfart. For samfunnet betyr det mer effektive planprosesser som tar bedre hensyn til naturverdier.

Publisert 10.04.2019 | Oppdatert 10.04.2019

– Miljødirektoratet publiserer nå kartbaserte data om naturtypene som finnes i et areal som tilsvarer 196 000 fotballbaner, eller tre ganger Oslo kommune. Dataene er resultatet av en politisk satsing på økt kunnskap om norsk natur, og markerer et taktskifte hvor tilgangen til slike data vil øke mye i årene som kommer, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Politisk ambisjon

Stortingets energi- og miljøkomité har pekt på at kartlegging for å innhente ny kunnskap om verdifulle naturtyper skal prioriteres i oppfølging av Stortingsmeldingen "Natur for livet". Komiteen har sagt at Artsdatabankens system for å beskrive norske naturtyper, Naturtyper i Norge (NiN), skal ligge til grunn for kartleggingen.

Informasjonen som nå blir gjort tilgjengelig er resultatet av tusenvis av timer med kartlegging i felt de siste årene, som en oppfølging av politikernes ambisjoner.

I tråd med komiteens føringer er områder med stor aktivitet og stort utbyggingspress prioritert, slik at kartleggingen gir stor samfunnsnytte.

– Med kunnskap om hvor det finnes viktige naturtyper tilgjengelig, er det enklere å gjøre tilpasninger og ta hensyn til natur når små og store tiltak skal planlegges og realiseres. Ved å prioritere kartlegging i områder hvor vi forventer utbygingspress, øker samfunnsnytten av den kartleggingen vi har gjort, sier miljødirektøren.

Bedre kunnskapsgrunnlag

Klima- og miljødepartementet (KLD) har pekt ut 76 naturtyper som kartlegges etter en egen instruks utarbeidet av Miljødirektoratet. Valget av naturtyper er basert på kriterier fastsatt i Stortingsmeldingen om naturmangfold og anbefalinger fra en bredt sammensatt ekspertgruppe.

Truede og nær truede naturtyper er prioritert, sammen med naturtyper som er spesielt dårlig kartlagt. I tillegg kartlegges naturtyper som dekker sentrale økosystemfunksjoner, for eksempel fordi de er levesteder for truede og nær truede arter.

Fylkesmenn over hele landet har bidratt til å velge ut områdene som skal kartlegges.

– Det er den sjeldne, viktige og flotte naturen som er valgt ut for kartlegging. Ute i felt registrerer kartleggerne hvilke naturtyper som finnes i et areal, hvilken tilstand naturtypene har, og hvor stort mangfold de huser. Slik kartfestet kunnskap er viktig for utbyggere, og gir kommuner og fylker et godt grunnlag for beslutninger i planprosesser, sier Ellen Hambro.

Solid metode

Biologene som har gjort kartleggingen har fulgt Artsdatabankens system for å beskrive naturtyper, Natur i Norge (NiN). Dermed er det et vitenskapelig anerkjent system for å beskrive variasjonen i naturen som ligger til grunn for dataene som samles inn. Metoden har faste kriterier for hvordan vurderinger skal gjøres, og skal med det være etterprøvbar og ikke basert på skjønn.

En kartlegger i felt gjør registreringene sine på en ipad, gjennom NiNapp som er utviklet for å gi en heldigital arbeidsflyt for datahåndteringen. Dataene som legges inn blir synkronisert med Miljødirektoratets database. Dataene kvalitetssikres og publiseres fortløpende.

– Dette er en effektiv måte å drive datainnsamlingen på, og gir en rask og kvalitetssikret vei fra kartlegging til anvendelse av kunnskapen for mange brukere, sier Hambro.

Da Miljødirektoratet i fjor fikk Geodatas fyrtårnpris, ble arbeidet med NiNapp trukket fram som en viktig årsak til utmerkelsen.

Økologisk grunnkart

Dataene fra naturtypekartleggingen vil etter hvert bli et viktig kartlag i det økologisk grunnkartet som er under utvikling for Norge.

Grunnkartet skal være en samling av kartlag som gir kunnskap om hvor både naturtyper, arter og landskapstyper forekommer i landet, alt samlet på ett sted.

Natyrtypekartleggingen som pågår er på sikt et viktig bidrag til å fylle det økologiske grunnkartet med innhold.

Lenker