Tillater askesortering og deponi for ordinært avfall

Bergmesteren Raudsand må likevel vente på endelig avgjørelse om reguleringsplan før eventuell oppstart av deponiet.

Publisert 30.08.2019

Miljødirektoratet gir Bergmesteren Raudsand tillatelse etter forurensningsloven til å etablere et sorteringsanlegg for bunnaske på Veidekkes eiendom i Nesset kommune i Møre og Romsdal.

Bunnasken vil ankomme med båt fra ulike avfallsforbrenningsanlegg, og mellomlagres på området. Hensikten med aktiviteten er å sortere ut metaller fra bunnasken, og utsortert metall vil bli omsatt videre.

Bunnaske fra søppelforbrenning kan klassifiseres som enten farlig eller ordinært avfall. Anlegget på Raudsand kan ta imot begge typer.

– Liknende anlegg er etablert flere steder i landet, så vi er godt kjent med denne type aktivitet. Vi vurderer at denne virksomheten vil ha lav miljøbelastning, sier Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.

Driften skal ikke ha utslipp til vann, og vi har satt vilkår om hvor mye avfall bedriften kan lagre samtidig, samt hvor lenge det kan lagres. Forurensningen fra sortering av bunnaske er beskjeden, og begrenser seg til støvutslipp.

– Det meste skal foregå innendørs, så vår vurdering er at risikoen for støvforurensning er liten. Det er lagt inn vilkår i tillatelsen som skal ivareta hensynet til nærmiljøet. Anlegget skal ikke ha negative konsekvenser for Tingvollfjorden, sier Nåmdal.

Får etablere deponi for ordinært avfall

Bergmesteren Raudsand får også tillatelse til å starte deponering av ordinært avfall i Deponi 2. Her kan bedriften deponere blant annet bunnaske etter utsortering av metall, men altså kun dersom disse restfraksjonene klassifiseres som ordinært avfall.

Deponi 2 er et område der det i dag ligger lagret mange store sekker med møllestøv (rester fra aluminiumsproduksjon) fra tidligere virksomhet på Raudsand. Disse skal først dekkes til, og deretter kan det nye deponiet etableres over de gamle sekkene.

Møllestøvet er i dag svært skjemmende og skulle vært ryddet opp i for lenge siden. Miljødirektoratet mener forslaget Bergmesteren Raudsand nå har lagt fram om tildekking er en miljømessig forsvarlig løsning.

Det er bedre enn å fjerne sekkene, som er i så dårlig forfatning at det vil være vanskelig å fjerne dem uten at de revner og etterlater seg større mengder støv i terrenget.

For å sikre at problemet med møllestøvet blir håndtert, vil Miljødirektoratet pålegge forsvarlig tildekking også dersom planene om deponi ikke blir noe av.

Strenge krav til kontroll og overvåking av deponi

Tillatelsen setter spesifikke vilkår for hva slags avfall som kan legges i Deponi 2. Eksempler er masser fra bygg- og gravevirksomhet, betong og nevnte bunnaske. Vilkårene er utformet i tråd med avfallsforskriftens bestemmelser for deponier og setter blant annet krav til rensing av sigevann, mottakskontroll av avfallet og overvåking av deponiet.

Det er gitt krav til hvordan tetting av bunn og sider i deponiet skal utformes. På 30% av arealet i sideskråningene er det gitt unntak fra avfallsforskriftens krav om dobbelt tetting. På bakgrunn av miljørisikovurderingen som Bergmesteren har lagt fram, mener vi at det i disse områdene er miljømessig forsvarlig at sprekker tettes med fiberarmert sprøytebetong og at det etableres en membran av sprøytebetong og kunststoff. Det er også egne krav til hvordan deponiet skal avsluttes og overvåkes etter at det er avsluttet.

Reguleringsplanen for området er vedtatt av Nesset kommune. Fordi det foreligger innsigelser til saken, er den sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) for endelig avgjørelse. Tillatelsen til deponering kan derfor ikke tas i bruk før det eventuelt foreligger et vedtak fra KMD som stadfester planen. Bergmesteren Raudsand eier bare deler av området der det er planlagt deponi. Det er derfor også en forutsetning at det foreligger en avtale med grunneier som tillater at arealet benyttes til deponi.