Klimagassutslipp gir ekstrem oppvarming på Svalbard

Globale utslipp av klimagasser i ferd med å forandre Svalbard dramatisk, viser ny rapport. Med fortsatt høye utslipp, kan gjennomsnittstemperaturen på øygruppa gå fra 8-9 minusgrader til 1-2 plussgrader.

Publisert 04.02.2019

Svalbard er i ferd med å bli en våtere, varmere og grønnere øygruppe, med mindre sjøis, mindre snø, mer regn og et annerledes dyre- og planteliv. Endringene har allerede merkbare konsekvenser for samfunnet og naturen.

Oppvarmingen øker faren for styrtregn, flom og oversvømmelse, skred og erosjon. Permafrost tiner og forårsaker skader på bygg, veier og annen infrastruktur.

Dyrearter som er avhengige av hav- og fjordis får det vanskeligere, mens arter som er tilpasset høyere temperaturer trekker nordover og blir vanligere på og rundt Svalbard.

Ekstremt

- Det er sjelden jeg bruker ord som dette, men det som skjer på Svalbard, er ekstremt. Temperaturen stiger raskere her i Arktis enn noen andre steder i verden. Klimaendringene har allerede fått store konsekvenser for natur, dyr og samfunnet på øygruppa, sier miljødirektør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

For eksempel har Kongsfjorden på Svalbard på få år endret seg fra å være en arktisk fjord med årviss fjordis til å bli et atlantisk økosystem, der isen er borte og de høyarktiske artene er på vikende front.

I Ny-Ålesund er administrasjons- og servicebygget i ferd med å skli fra hverandre fordi permafrosten som bygget er fundamentert i tiner

Presentert i Longyearbyen

Rapporten "Climate in Svalbard 2100 - a knowledge base for climate adaptation" er utarbeidet av Norsk klimaservicesenter (KSS), på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Den ble presentert under et folkemøte i Longyearbyen 4. februar 2019, sammen med en egen såkalt klimaprofil for Longyearbyen.

Begge er laget som grunnlag for planlegging av klimatilpasningstiltak på øygruppa. 

Dette er første gang det er brukt nedskalerte klimadata til å gi et samlet og konsistent bilde av endringer i både atmosfære, snøforhold, flom, permafrost og isbreer for Svalbard. 

Kraftig oppvarming allerede

Rapporten viser at klimaendringene på Svalbard allerede har kommet langt. I perioden 1971-2000 var den årlige gjennomsnittstemperaturen -8,7 grader for hele øygruppa og 5,9 i Longyearbyen.

Fra 1971 til 2017 har Svalbard blitt 3-5 grader varmere i årsgjennomsnitt – minst i sør og mer lengre nord. Vintrene har blitt rundt 8 grader varmere i denne perioden. Havet har blitt varmere og store områder rundt øygruppa er blitt isfrie hele året.

Tre framtidsscenarioer

For framtiden har forskerne vurdert tre ulike scenarioer: Hva vil skje med temperatur, nedbør og ulike virkninger av klimaendringene om de globale klimagassutslippene

  • fortsetter i samme takt som nå (høye utslipp)
  • reduseres etter 2040 (middels utslipp)
  • eller kuttes i tråd med Parisavtalen (lave utslipp)

Føre var-prinsippet i stortingsmeldingen om klimatilpasning (2013) understreker at høye alternativer for klimaframskrivinger skal legges grunn for vurdering av konsekvenser av klimaendringer.

Kan bli 7-10 grader varmere

Hvis utslippene fortsetter å øke som nå, kan den årlige gjennomsnittstemperaturen på Svalbard øke rundt 7-10 grader fra perioden 1971-2000 til slutten av århundret.

Det betyr at gjennomsnittstemperaturen på øygruppa går fra 8-9 minusgrader til 1-2 plussgrader.

Utslippskutt begrenser oppvarmingen

Hvis verden lykkes med å redusere utslippene i tråd med Parisavtalen, kan temperaturøkningen begrenses til rundt 4 grader i årsgjennomsnitt for hele øygruppa – som et beste estimat.

I et scenario hvor utslippene reduseres etter 2040, anslås økningen å bli rundt 6 grader fra perioden 1971-2000. Temperaturøkningen forventes å bli høyere om vintrene og lavere om somrene.

Store konsekvenser for samfunn og natur

Endringene i temperatur og nedbør på Svalbard vil ifølge rapporten føre til

  • at permafrost varmes opp over hele øya, og de øverste meterne vil tine i kystområdene
  • at snøskred og jordskred blir vanligere
  • 35-65 prosent mer nedbør i årsgjennomsnitt (ved høye utslipp)
  • flere og større regnflommer, og kombinerte snø/bresmelte- og regnflommer
  • mer vann i elvene og mer sedimenttransport
  • mer erosjon (jord og stein som løses opp og flyttes)
  • kortere snøsesong
  • mindre isbreer
  • at overflatevannet rundt Svalbard blir cirka 1 grad varmere om 50 år (ved middels utslipp)
  • mindre sjøis rundt øygruppa, særlig i det nordlige Barentshavet
  • og store endringer i biologisk mangfold og i økosystemene både i havet og på land.

Avgjørende å tilpasse samfunnet

Dette krever omfattende arbeid for å sikre mennesker, bebyggelse, veier og annen infrastruktur mot ras, flom, setningsskader og andre virkninger av klimaendringene. Det er også viktig å redusere andre belastninger på dyre- og planteliv enn de klimaendringene gir slik at de ulike artene får best mulig forhold for å kunne tilpasse seg.

Et varmere og våtere klima gir raskere nedbryting av kulturminner.  Mange viktige kulturminner fra både fangst og kulldrift vil derfor raskt kunne gå tapt.

Se også: