Fangst av laks opp i sjø, ned i elv
Nye tall fra SSB viser at rapportert totalfangst av laks i Norge har gått litt ned siden i fjor, men ligger veldig nært 10-årssnittet.
Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
– Dårlige fiskeforhold i vassdragene i store deler av landet på grunn av tørke var trolig en hovedårsak til nedgangen vi ser i elvefisket. For første gang på mange år ble det rapportert om flere laks avlivet i sjø enn i elv. Det viktigste formålet med fiskereguleringene er å sørge for at totalbeskatningen i elv og sjø ikke blir for stor slik at nok gytefisk er igjen i vassdragene etter at fisket er avsluttet, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i dag fangststatistikken for elvefisket i Norge 2018. Den viser at det ble fanget snaut 99 000 lakser med samlet vekt på omtrent 367 tonn i norske vassdrag i fjor sommer samlet sett.
Dette er den laveste elvefangsten siden 2009 og en betydelig reduksjon sammenliknet med gjennomsnittet de siste ti årene. Statistikken viser at i overkant av 22 000 av laksen fanget i elv ble satt ut igjen.
Fangststatistikken fra sjølaksefisket, som ble offentliggjort i november, viste at fangstene i dette fisket ikke har vært så høye siden 2007. Tilsammen ble det i elvefisket og sjølaksefisket avlivet drøyt 162 000 lakser i 2018. Dette er litt færre enn i 2017, men litt flere enn i 2016.
På grunn av tørke og dårlige fiskeforhold i elvene i første del av sesongen fikk Miljødirektoratet en rekke henvendelser om at fisket i sjøen burde reduseres.
– Overvåkning i sjø og elv tidlig i fjor sommer ga ikke tegn til svikt i mengden tilbakevandrende laks til noen av regionene, og fiskereguleringene ble ikke strammet inn. Når regnet omsider kom, så opplevde de fleste av vassdragene som fortsatt var åpnet et godt fiske, sier Hambro.
Tørre elver sommeren 2018
Det var en svært tørr sommer og mer eller mindre tørrlagte elver gjorde at laksen oppholdt seg lenger i sjøen enn normalt. Tørken ga dårlige fiskeforhold og sein oppvandring og dermed lave fangster i vassdragene.
Eksempelvis ble det i Enningdalselva Østfold og i Tovdalselva i Vest-Agder bare fanget snaut 20% av gjennomsnittlig fangst de foregående ti år.
– Laksefisket er et svært godt eksempel på bærekraftig bruk av naturen, og gir verdier både for rettighetshavere, fritidsfiskere og lokalt næringsliv. Når vi i 2019 markerer villaksens år får vi krysse fingrene for godt lakseinnsig til sommeren, sier Hambro.
Det er i alle tilfeller for tidlig å konkludere om gytebestandsmålet ble nådd i 2018.
– Vi må nå avvente statusrapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning før vi kan si noe mer sikkert om det var nok gytefisk i elvene høsten 2018 til å sikre god produksjon av laks, sier Hambro.
Tana er igjen på toppen av laksestatistikken. Etter en reduksjon på 30 prosent i 2017 er fangsttallene for 2018 omtrent som i 2016. Utviklingen følges nøye fordi enkelte bestander i vassdraget, som har vært overbeskattet, er under gjenoppbygging i tråd med inngått avtale med Finland.
Totalt rapporterte elvefiskerne om en fangst på litt mer enn 40 000 sjøørret med en gjennomsnittsvekt på drøye kiloen. Dette er en nedgang på ca 15 prosent. Det ble fanget noe mer enn 6 000 sjørøyer inkludert gjenutsatt fisk som også er en nedgang.