Ny miljøgift funnet i dyr i Oslofjorden

Miljøgiften dekloran pluss ble i 2017 inkludert i flere av programmene om miljøovervåking som Miljødirektoratet leder.

I to av programmene studerer vi hvilke miljøgifter som finnes i våre bynære områder. I ett av dem måler vi nivåene av miljøgifter i en marin næringskjede i Oslofjorden.

Resultatene fra undersøkelsene i Oslofjorden viser at miljøgiften er funnet i de fleste dyrene i den marine næringskjeden i indre Oslofjord og i gråmåken. 

Overvåkingen av miljøgiftene viser også overraskende store mengder av dekloran pluss i overvann, i slam fra Bekkelaget renseanlegg og i sedimenter fra indre Oslofjord. 

Brukes i mange plastprodukter

Dekloran pluss er et klorert stoff som brukes som flammehemmer i mange typer plast.

Den flammehemmede plasten brukes til ledninger og kabler, biler, takmaterialer av plast og koblinger i hard plast, i tillegg så brukes den også som mykner i plast. Vi har tidligere funnet stoffet i husstøv, og mistenker at kilden er elektronisk utstyr.

Dekloran pluss markedsføres som et alternativ til miljøgiften dekaBDE, som er en annen flammehemmer som er strengt regulert.  

– Det er bekymringsfullt når en miljøgift byttes ut med et annet stoff med liknende egenskaper. Vi forventer at virksomhetene erstatter slike stoffer med andre stoffer som ikke skader helse eller miljø, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.  

Mange marine arter er undersøkt

Vi har studert en marin næringskjede bestående av dyreplankton (krill), børstemark, blåskjell, reker, sild og torsk som er hentet opp fra indre del av Oslofjorden.

I overvåkingen inngår også å studere miljøgifter i en næringskjede på land, den består av blant annet meitemark og egg fra både gråtrost og spurvehauk, fra områder i Oslo. 

I overvåkingen har vi også brukt gråmåken som en indikator for å kunne si noe om hvilke miljøgifter innbyggerne i et bymiljø kan utsettes for. Både gråmåke fra indre- og ytre Oslofjord er undersøkt.

Resultatene viser at dekloran pluss er den dominerende miljøgiften i gråmåkeegg fra begge områdene, mens vi finner mindre mengder i måkeblodet. En mulig forklaring på det er at dekloran pluss er lite vannløselig og derfor fordeler seg i fettvev.

Av alle prøvene som ble målt i de to programmene, var det gråmåkeegg som hadde høyest nivåer. 

Det var ingen vesentlig forskjell i nivåene av dekloran pluss i eggene som er hentet i indre fjord og de som ble undersøkt i ytre Oslofjord. Miljøgiftene brytes langsomt ned, de kan spres over avstander, og de konsentreres oppover i næringskjeden.

Måken står høyt oppe i næringskjeden, og det kan forklare de høye nivåene av dekloran pluss i måken. Fra næringskjeden på land rundt Oslo var nivåene i egg fra gråtrost og spurvehauk langt lavere enn det som ble funnet i måker.

Andre områder også undersøkt

I tillegg til overvåkingen av Oslofjorden, har vi påvist dekloran pluss i næringskjeden i Mjøsa som består av dyreplankton, små vannlevende krepsdyr og flere fiskearter. 

Dekloran pluss ble også funnet i ørret fra Femunden og Eikedalsvatnet, og nivåene var like høye eller høyere enn det vi fant i ørret fra Mjøsa. Dette kan tyde på at stoffet forflytter seg langt med luftmassene siden både Femunden og Eikedalsvatnet er sjøer som er mindre påvirket av menneskelig aktivitet enn Mjøsa. 

Dekloran pluss er også funnet i luft, fugler, sel og isbjørn på Svalbard. Det viser at stoffene kan transporteres over lange avstander og tas opp i dyrene som lever i Arktis. 

Pådriver internasjonalt

I arbeidet med å regulere dekloran pluss og andre miljøgifter i EU og globalt, er de norske overvåkingsdataene som dokumenterer at vi gjenfinner stoffene i miljøet, viktige. Vi vil bruke disse nye funnene av dekloran pluss i det internasjonale arbeidet. Miljødirektoratet vil samtidig fortsette overvåking av dekloraner, og vi vil undersøke stoffene på flere lokaliteter der vi har overvåkingsprogrammer.

Resultatene fra overvåkingen er viktig dokumentasjon i kampen mot de farligste stoffene. Miljødirektoratet har lenge vært pådrivere i arbeidet med å få etablert strengere reguleringer av flere av miljøgiftene.

Norge har tidligere fått gjennomslag for forbud mot flere bromerte flammehemmere i EU og globalt. I 2019 skal vi blant annet levere forslag til EU om strengere reguleringer av to miljøgifter.