Tap av sau til rovvilt historisk lavt

Både antall søknader og antall dyr det søkes erstatning for er rekordlavt sammenliknet med tidligere år.

– I enkelte områder ser vi fortsatt store tap forårsaket av rovvilt. Imidlertid ser vi at den gledelige utviklingen med nedgang i de samlede tapstallene fortsetter, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Tallene for erstatningsoppgjøret for tap av sau til rovvilt i 2018 er nå tilgjengelige på rovbase.no.*   Det ble sendt inn 1211 søknader om erstatning for tap av sau og lam forårsaket av bjørn, ulv, jerv, gaupe og kongeørn for beitesesongen 2018. Dette er en nedgang fra 1293 søknader fra 2017.

Det har vært en jevn nedgang i antall dyr det er søkt rovvilterstatning for samt antall påviste skader de siste årene.  Totalt ble det erstattet 16 905 sau og lam som tapt til rovvilt for 2018, og det ble utbetalt erstatning pålydende 43,3 millioner kr.

– Virkemidler som har bidratt til å skille rovvilt og beitedyr, god dialog og samarbeid med sauenæringen og lokale aktører når tiltak skal iverksettes, i tillegg til uttak av skadegjørende individer, er hovedårsakene til at skadene har gått ned, sier Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Jerv tar flest sau og lam

Det er fortsatt jerv som er største skadevolder på sau og lam sammenliknet med de andre rovviltartene, men jervetapene er redusert fra 15 000 erstattede dyr i 2007 til 5500 dyr erstattet i 2018. Erstatning av skader forårsaket av gaupe er redusert med 70 prosent, fra 9700 dyr tapt i 2007 til 2800 dyr tapt i 2018.

Det er også nedgang i skader forårsaket av bjørn, fra 7010 dyr erstattet i 2009 til 2395 dyr erstattet i 2018. Erstatningsutbetalingene for skader forårsaket av ulv har variert noe mer, men de siste par årene har det vært en økning til 2607 dyr erstattet i 2018. Felles for ulve- og bjørneskadene er at enkeltdyr har gjort stor skade i enkelte områder.

– De aller fleste skader forårsaket av bjørn og ulv skjer i beiteprioriterte områder. Også i 2018 var det enkeltdyr som forårsaket til dels store skader, som bjørn på Fosen i Trøndelag og i Bardu i Troms i fjor sommer, og flere utvandrende ulver i Nord-Østerdalen. To av disse ulvene ble felt på skadefelling og én på lisensfelling, og DNA analyser viser at disse tre individene kommer fra Sverige, sier Hambro.

I en ny rapport fra Nibio vises det til at antall sau og lam på beite har økt innenfor ulvesonen, men dette er i all hovedsak dyr som går på inngjerdet utmarksbeite.

Ifølge tall fra Landbruksdirektoratet har antall sau og lam på utmarksbeite i Norge de siste årene vært stabilt på omtrent 2 millioner dyr.

En sammenlikning av erstatningsutmålingen med størrelsen på rovviltbestandene viser ingen klar trend.

Tall fra Rovdata viser at bestandene av jerv og gaupe har variert en del i løpet av perioden fra 2007 og til 2018, men økte noe i fjor sammenliknet med tall fra 2017.

Antall påviste bjørner har gått noe ned og ligger fortsatt langt under bestandsmålet på 13 årlige ungekull.

Tilsvarende har bestanden av ulv i Norge økt. Økningen har funnet sted innenfor ulvesonen hvor sau og lam stort sett går på inngjerdet beite.

Kongeørnbestanden har vært relativt stabil over samme tidsperiode.

Erstatning fordelt på fylkene

Erstatning til sauebruk i Trøndelag har gått noe ned sammenliknet med året før.

I Oppland har det ikke vært så lave tap forårsaket av  rovvilt siden 1994.

I Troms fylke er tapene forårsaket av rovvilt på tilsvarende nivå som i fjor. I Nordland fylke har erstatningene økt noe, fra 5,2 mill kr. i 2017 til 6,3 mill kr. i fjor. Økningen skyldes først og fremst noe mer skader forårsaket av gaupe og bjørneskader i kommunene Grane og Hattfjelldal.

Også i Hedmark fylke har skadene gått noe ned sammenliknet med året før, fra 2771 dyr erstattet i 2017 til  2565 i 2018. I dette fylket  har det vært en nedgang i skader forårsaket av  bjørn og jerv, men en økning i skader forårsaket av ulv i Nord-Østerdalen.

*Tall fra Oppland fylke er ikke oppdatert på rovbase.no og vil bli oppdatert snarlig