Kunstgressbaner - forslag til skjerpet regelverk

Høringsfrist er 31. oktober.

Siden begynnelsen av 2000-tallet er det bygget mer enn 1 700 kunstgressbaner i Norge. De fleste av dem bruker gummigranulat som fyllmateriale, fordi det er vanskelig å finne gode alternativer. 

Over 1 500 tonn gummigranulat havner hvert år på avveie i naturen.

Over 90 prosent reduksjon i utslippene

Miljødirektoratet foreslår derfor en ny forskrift med krav til idrettsbaner som bruker fyllmateriale som er basert på plast, inkludert gummigranulat.

-Kunstgressbaner er den nest største kilden til utslipp av mikroplast til naturen, etter slitasje fra bildekk og veier. Vårt forslag vil kunne redusere utslipp fra kunstgressbaner med opptil 98 prosent, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Flere tiltak er nødvendig

Den foreslåtte forskriften inneholder blant annet krav om en fysisk barriere rundt banen, håndtering av drens- og overvann og forsvarlig håndtering av snø.

Banens eiere må også informere brukere og spillere om hvordan de kan bidra til å redusere spredningen, og sørge for å ha god oversikt over hvor mye fyllmateriale som er tatt i bruk.

Ikke mulig å bytte ut gummigranulat i dag

-Det finnes ikke erstatningsmaterialer som er gode nok til at alle baner kan bytte ut gummigranulat i dag, men vi mener at kravene i forskriften vil bidra til utvikling av gode erstatninger over tid, sier Hambro.

Forskriften setter derfor også krav om at gummigranulater skal erstattes med andre mindre miljøskadelig materialer der det er mulig.

Vil koste idretten

Kostnadene for å imøtekomme kravene i forskriften vil avhenge av hvilke løsninger hver idrettsbane velger.  Det er derfor et stort spenn i kostnandsanslagene.

Mange idrettsbaner har allerede gjort tiltak som begrenser utslippene av gummigranulat. For disse vil kravene i forskriften kunne gjennomføres til cirka 150 000 kroner per bane. Det viser tall fra Norges Fotballforbund.