28 tiltak mot fremmede arter

Naturpanelet (IPBES) presenterte i mai med en global utredning om tilstanden for verdens naturmangfold. Panelet slår fast at fremmede arter er en viktig årsak til tap av naturmangfold globalt. Slike arter skader også norsk natur om de får spre seg.

– Koordinert innsats fra norske myndigheter er viktig for å bekjempe fremmede arter, og kan spare samfunnet for store kostnader. Jeg er derfor svært glad for at 13 statlige etater sammen har jobbet fram tiltakene som nå ligger på bordet, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Tidlig innsats

Tiltaksplanen anbefaler at innsatsen mot fremmede arter styrkes.

Den tar til orde for å prioritere innsats i en tidlig fase, før skadelige fremmede organismer har fått etablert seg i Norge. Innsats mot såkalte dørstokkarter, som kan være i ferd med å etablere seg, prioriteres høyere enn før. Det samme gjelder tiltak rettet mot innførsels- og spredningsveier for fremmede arter.

– Det er ofte svært kostbart å utrydde arter som ikke hører hjemme i norsk natur etter at de har etablert seg her. I mange tilfeller er det umulig. Derfor er det viktig å rette innsats der den kan virke best og gi mest varig miljøgevinst. Det betyr å hindre uønskede arter i å komme inn, og å bekjempe dem tidlig når de påvises i Norge slik at de ikke får spredt seg, sier Hambro.

Størst mulig samfunnsnytte

Tiltaksplanen peker på at det er viktig å jevnlig vurdere hvilke effekter fremmede arter kan ha. Den legger opp til at samfunnsrisikoen skal vurderes, ikke bare risikoen artene kan utgjøre for norsk natur.

Det foreslås å utarbeide lister over hvilke arter det er viktigst å bekjempe, og i hvilke områder innsatsen skal settes inn, for eksempel for å hindre spredning til verdifull natur som verneområder og viktige kulturlandskap.

Kost-nyttevurderinger legges til grunn slik at innsatsen kommer der samfunnsnytten er størst.

Bedre veiledning og spredning av kunnskap

Planen har også ambisjon om å gjøre det lett for næringsliv og privatpersoner å forholde seg til regelverket som gjelder.

– Vi erfarer at mange synes det er krevende å opptre riktig fordi flere etater forvalter hver sine deler av regelverket om fremmede arter. Derfor foreslår vi at staten samordner tjenestene og forbedrer veiledningen på området og gjør det lett å være en miljøvennlig bruker som ikke bidrar til spredning av fremmede arter, sier miljødirektøren.

Planen foreslår også å øke tilgjengeligheten av norske arter som alternativ til utenlandske. Den legger opp til at det skal veiledes bedre om hvordan hageavfall og jordmasser bør håndteres for å hindre spredning av arter.

Et annet forslag er å gi et kunnskapsmiljø i oppdrag å samle all erfaring med metoder for å bekjempe fremmede arter på ett sted.

Store kostnader

Skadelige fremmede organismer er ikke bare et problem for naturmangfoldet, men kan medføre store samfunnskostnader. Slike arter kan ramme næringsvirksomhet og gi tapte inntekter, de kan gi store kostnader knyttet til bekjempelse, eller de kan ødelegge for tjenester som naturen gir oss (økosystemtjenester).

I en rapport fra 2015 ble de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til fremmede organismer i Norge anslått til å ligge et sted mellom 1,4 og 3,9 milliarder kroner i året.

De globale kostnadene som følge av at arter spres til områder hvor de ikke hører hjemme er beregnet til flere hundre milliarder dollar hvert år.

Oppfølging av stortingsmelding

Det er Klima- og miljødepartementet (KLD) som har bestilt tiltaksplanen som ledd i oppfølgingen av Stortingsmeldingen Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld. St. 14 - 2015–2016).

De 28 forslagene til tiltak er utarbeidet av en direktoratsgruppe med 13 deltakende etater, ledet av Miljødirektoratet.

Allerede i 2007 kom en tverrsektoriell nasjonal strategi mot fremmede arter. Den nye tiltaksplanen bygger på prioriteringene i strategien.