Farlig avfall – vurdering av reduksjon og gjenvinning

Teknologiutvikling for materialgjenvinng tar tid og kostnadene er ikke kjent.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) har vi overordnet vurdert mulighetene for å redusere mengden farlig avfall som genereres, og øke materialgjenvinning av slik avfall.

I april i år satte regjeringen ned et ekspertutvalg som blant annet skal vurdere hvordan farlig avfall kan reduseres, og hvordan mer kan materialgjenvinnes.

—Jeg håper vår utredning blir et nyttig kunnskapsunderlag i utvalgets arbeid, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Mengden farlig avfall øker

Mengden farlig avfall har økt med 90 prosent fra 2003 til 2017.

I 2017 oppsto det 1,53 millioner tonn farlig avfall, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Framskrivinger fra konsulentfirmaet InErgeo AS viser at mengden farlig avfall kan øke med 16 prosent, fra gjennomsnittlig mengde i 2015-2017, fram til 2025 og med 29 prosent fram til 2030.

Så godt som alt farlig avfall samles i dag inn og går til forsvarlig behandling slik at det ikke er til skade for helse eller miljø.

Økt materialgjenvinning krever teknologiutvikling og et marked

I dag blir mellom 10-20 prosent av alt farlig avfall materialgjenvunnet.

Vi har omtalt ulike muligheter for å øke materialgjenvinningen. Det finnes muligheter for dette, men mye av teknologien er umoden og det vil ta tid å utvikle den videre.

Det er også usikkert hvilke metoder som vil kunne realiseres i fullskala. Vi har ikke hatt grunnlag for å anslå mengden farlig avfall som kan materialgjenvinnes, ei heller vurdere kostnadene knyttet til ulike løsninger.

En viktig forutsetning for å øke materialgjenvinningen er at det finnes et marked for sekundære råvarer framstilt av farlig avfall.

Med dagens relativt lave priser for de primære råvarene som avfallsbaserte råvarer ofte vil konkurrere med, vil det kunne bli utfordrende å få avsetning for de avfallsbaserte råvarene og/eller produktene.

Virksomhetene må selv vurdere muligheter for å redusere farlig avfall

En måte å forhindre at volumet av farlig avfall øker er å redusere mengden som oppstår i utgangspunktet.

I dag er det relativt kostbart å levere farlig avfall til mottak som håndterer dette på en forsvarlig måte. Det er derfor grunn til å tro at virksomhetene langt på vei har optimalisert sine prosesser for å unngå at avfall oppstår, og dermed tatt ut mye av potensialet for å redusere avfallet sitt der det er teknisk mulig og økonomisk regningssvarende å gjøre det. 

Virksomhetene kjenner sine produksjonsprosesser og er selv nærmest til å vurdere mulighetene for å redusere det farlige avfallet ytterligere. Vi har ikke kunnet vurdere dette i detalj fordi det krever inngående kunnskap om innsatsstoffer, alternative teknologier osv. i hver enkelt virksomhet eller bransje.

Fortsatt behov for betydelig deponikapasitet for farlig avfall

— Det er alltid ønskelig, både for samfunnet og for virksomhetene selv, å redusere mengden farlig avfall som oppstår, og øke materialgjenvinningen. Kostnadene for virksomheten og for samfunnet ved økt materialgjenvinning må vurderes i forhold til miljøgevinsten. Det er usikkerhet knyttet til både tidsaspekt, mulighet for teknologiutvikling og oppskalering ved ulike gjenvinngsløsninger, og kostnadene ved dette er ikke kjent. Det vil dessuten alltid være ulike typer farlig avfall som ikke lar seg gjenvinne. Vi understreker derfor at det fortsatt vil være et betydelig behov for kapasitet til å forbrenne eller deponere farlig avfall, sier Ellen Hambro.

Dette begrunner vi med at mengden farlig avfall som genereres forventes å øke, at det foreløpig ikke finnes modne teknologiske løsninger og et marked som kan gi en betydelig økning i materialgjenvinningen av farlig avfall, og at det er ikke åpenbart enkle løsninger for å minimere mengden farlig avfall som oppstår.

Virkemidler

For å utløse avfallsreduksjon og økt materialgjenvinning av farlig avfall vil det være behov for kraftfulle virkemidler.

I utredningen omtaler vi noen mulige virkemidler uten at vi har gjort grundige vurderinger av forventede miljøeffekter, kostnader eller realismen i å gjennomføre dem. Vi gir derfor ingen anbefaling av hvilke virkemidler som  eventuelt bør vurderes nærmere.