Fremmede arter spres enormt ved planteimport

– Dette er svært høye tall. Vi har lenge visst at planteimport er en viktig spredningsvei for fremmede arter globalt. Denne undersøkelsen bekrefter at det samme er tilfellet i Norge, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Påvist for første gang

Det er forskere fra Norsk institutt for naturforskning (Nina) som gjennom fem år har undersøkt hvilke arter som kommer til Norge ved import av trær og busker.

– Hele 133 fremmede arter er påvist for første gang i Norge gjennom prosjektet. Ikke alle vil kunne slå rot og overleve i vårt klima, men prosjektet har også avdekket at det har skjedd spredning til norsk natur fra enkelte av disse artene, sier miljødirektøren.

Flere arter som man vet er forbundet med økologisk risiko, for eksempel harlekinmarihøne og Argentinamaur, er påvist gjennom prosjektet. Begge artene regnes som høyrisiko-arter av Artsdatabanken. Det vil si at de er invaderende (invasive) arter og kan fortrenge arter som naturlig hører hjemme i Norge.

– Veldig mange hageeiere har et forhold til brunskogsneglen. Det er bare 30 år siden den ble påvist i Norge første gang. Trolig kom den med planter fra utlandet. Siden har den spredt seg til store deler av landet og finnes i store mengder. Vi ønsker absolutt ikke flere invaderende arter som brunskogsneglen, sier Ellen Hambro.

Femårig prosjekt

Forskerne fra Nina har fra 2014 til 2018 gått gjennom innholdet i 87 konteinere med trær og busker som ble tatt inn til Norge med en klump jord om rota, for å selges for planting i for eksempel norske hager. Dette utgjør kun en prosent av konteinerne med planter som kom til landet i samme periode.

Forskerne har lett etter fremmede arter i jordprøver i bladverket til plantene og ved å bruke blant annet lysfeller i lokalene der plantene oppbevares hos importørene. Letingen ga en urovekkende fangst.

Store kostnader

Fremmede arter som kommer som blindpassasjerer utgjør ikke bare en risiko for mangfoldet i naturen. De representerer også store kostnader for samfunnet.

Kostnadene kan være økonomiske tap for skogbruksnæringen eller landbruket, for eksempel ved spredning av skadegjørere eller sykdommer. Det kan også koste mye å bekjempe de fremmede artene.

Brunskogsneglen er tidligere estimert til å ødelegge hageplanter for et sted mellom 50 og 500 millioner kroner årlig.

– Den samlede samfunnsøkonomiske kostnaden ved fremmede arter er vanskelig å beregne, men tidligere studier gir anslag i milliardklassen. Det å forebygge at skadelige blindpassasjerer følger med, kan være en billig forsikring mot alvorlige konsekvenser, sier Ellen Hambro.

Nytt regelverk

Den årlige importen av planteprodukter til Norge har økt kraftig. I løpet av de siste to tiårene har importen tredoblet seg fra 5 000 tonn til 15 000 tonn i 2017. Over 90 prosent importeres fra Nederland, Tyskland og Danmark.

I samme periode er det innført en ny forskrift som har som formål er å hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som kan medføre uheldige følger for naturmangfoldet. Forskrift om fremmede organismer trådte i kraft i januar 2016.

Forskriften pålegger importører av planter en aktsomhetsplikt. De må undersøke om det kommer andre organismer med planteimporten, og så langt det er rimelig gjøre tiltak for å hindre at de sprer seg.

Slike tiltak kan for eksempel være å ta jevnlige stikkprøver som sendes til analyse, stille krav om at leverandør sørger for gode rutiner før forsendelser, at planter innføres uten rot med jordklump eller at røttene blir spylt før import.

Importørene skal ha systemer for internkontroll som dokumenterer at de oppfyller den aktsomhetsplikten de er pålagt.

Skjerpet kontroll og økt informasjon

– Dette er nedslående resultater og basert på funnene i rapporten vil Miljødirektoratet skjerpe tilsynet med importen av hageplanter for å undersøke om importørene etterlever kravene i forskriften. Vi styrker også samarbeidet med Mattilsynet om tilsyn, sier Ellen Hambro.

Det er svært viktig at de som importerer og omsetter planter er seg sitt ansvar bevisst. Vi vil derfor også styrke informasjonen overfor bransjen.  

Ukjent økologisk risiko

Majoriteten av de nye artene som er påvist for første gang er ikke risikovurdert av Artsdatabanken som holder oversikt over fremmede arter og deres spredningspotensial i Norge. Det er derfor ikke kjent hvilken økologisk risiko de utgjør for norsk natur.

Prosjektet har trolig ikke påvist alle arter som kommer med som blindpassasjerer i planteimporten. Nina har beregnet at kun omlag halvparten faktisk blir funnet.