Bakkenært ozon: Rekordsommeren 2018 ga høye nivåer

Den varme sommeren og langtransportert forurensning fra utlandet førte til høye nivåer av bakkenært ozon i Sør-Norge, som kan skade helse og miljø.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 26.06.2019

– De høye nivåene av bakkenært ozon i 2018 viser tydelig hvor avgjørende det er å se klima- og forurensingstiltak i sammenheng, og at Norges miljø ikke er adskilt fra Europas miljø. Det er derfor vi ser det som veldig viktig at arbeidet med å nå miljømål blir forankret både på tvers av sektorer i staten og internasjonalt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Ozon høyere opp i atmosfæren er helt nødvendig som beskyttelse mot skadelig UV-stråling fra sola. Men ozonet som befinner seg nær jordoverflata, er en giftig gass.

Bakkenært ozon dannes når metan, karbonmonoksid (CO), nitrogenoksider (NOx), og flyktige organiske forbindelser (VOC) reagerer med hverandre under påvirkning av sollys og varme.

Skadelige nivåer av luftforurensning i Norge er hovedsakelig knyttet til vinterhalvåret, mens bakkenært ozon er et sommerfenomen.

Mer sol betyr mer skadelig bakkenært ozon

– Med sommeren i fjor kan vi nesten si at vi hadde et sør-europeisk klima og tilsvarende høye ozonnivåer. Siden dannelsen av bakkenært ozon er så avhengig av sollys og varme, er det ikke uvanlig med høye nivåer lenger sør. Men her i Norge har vi ikke sett like høye nivåer av bakkenært ozon siden 2006, forklarer seniorforsker Sverre Solberg ved NILU - Norsk institutt for luftforskning.  

Høye nivåer av bakkenært ozon kan føre til skader på vegetasjon, reduserte avlinger, negative helseeffekter – og det kan også bryte ned materialer. I tillegg regnes ozon som en såkalt kortlivet klimagass.

Eksponering for bakkenært ozon kan gi betydelige økonomiske tap for landbruket, særlig i Sør-Europa.

Værforhold og ozon henger tett sammen. I tillegg kan vegetasjonen påvirke ozonnivået i lufta.

– At nivået av ozon ble så høyt som det ble, henger sannsynligvis sammen med redusert opptak av ozon i vegetasjonen, forklarer Sverre Solberg videre.

Under ekstrem tørke som vi opplevde i 2018, vil plantene lukke spalteåpningene for å redusere væsketapet. Dermed blir opptaket av ozon mindre, og mer blir værende i atmosfæren.

Plantene responderer altså på endringer i klima og luftforurensning, noe som i sin tur påvirker luftkonsentrasjonene.

Bakkenært ozon bekymrer forskerne

Overvåkningen av bakkenært ozon, samt en rekke andre langtransporterte forurensende stoffer i luft og nedbør, utføres av Nilu på vegne av Miljødirektoratet.

Årets rapport viser at konsentrasjonsnivåene for flere av stoffene som overvåkes, lå noe høyere i 2018 sammenlignet med 2017, men at det særlig var nivåene av bakkenært ozon som utmerket seg.

Langtidsmålet for beskyttelse av plantevekster ble for eksempel overskredet på fem stasjoner i Sør-Norge i 2018. En så omfattende overskridelse har ikke forekommet i Norge på over ti år.

I tillegg ble FNs anbefalinger for beskyttelse av skog overskredet på seks av de åtte stasjonene der bakkenært ozon overvåkes.

Unormalt høye nivåer av ozon kan ifølge Folkehelseinstituttet blant annet gi betennelse og føre til skader i luftveiene, samt svekke luftveisfunksjon og øke luftveisplager.

Det er ikke uvanlig at ozonnivåene i løpet av et år overskrider Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier, men i 2018 var det spesielt mange overskridelser av disse kriteriene på alle overvåkningsstasjonene unntatt Svalbard.

Luftkvalitetskriteriene er ikke juridisk bindende, men er faglige anbefalinger for hvilke nivåer av luftforurensning som er trygge for de aller fleste.

EUs grenseverdi for når publikum skal informeres om helsefare forbundet med bakkenært ozon, ble derimot ikke overskredet i 2018. Denne har heller ikke blitt brutt på mange år i Norge.

Klimaendringer kan «nulle ut» utslippskutt

Klimaendringene vil påvirke nivåene av luftforurensning og kan til en viss grad motvirke effekten av tiltak som er gjort for å redusere utslipp av ozon-dannende stoffer. Dette gjør utslippskutt enda viktigere, spesielt for områder hvor klimaendringene fører til varmere og tørrere vær.

I praksis betyr det at klimaendringene kan bidra til å motvirke de positive effektene av utslippstiltak som har vært gjennomført i Europa de siste tiårene.

Dette er ikke et regnskap som går i null hvert år, men varierer fra år til år avhengig av værforholdene. Dermed blir det enda viktigere å redusere mengden menneskeskapt forurensning, slik at risikoen for dette blir så lav som mulig.